Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Skolelederen
Skolelederen utgis av Skolelederforbundet - en fagforening for ledere i oppvekst- og opplæringssektoren. Skolelederen fokuserer på lederspørsmål og ledelse, men inneholder også artikler, stoff og informasjon av interesse for alt personale i skoleverket. Skolelederen når beslutningstakere og innkjøpsansvarlige ved skolene og hos skoleeier.
Universitetet i Oslo skal, i samarbeid med flere andre universiteter, etablere et nytt forskningssenter for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Målet er å styrke den spesialpedagogiske forskningen i Norge.
En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like godt for foreldre, som for ansatte i barnehage og skole.
Sammenlignet med andre OECD-land bruker vi mest på skole, utdanning og forskning i forhold til BNP. Et forbedringsområde er imidlertid at vi også har størst grad av kjønnsdeling i videregående opplæring.
Velfungerende profesjonsfellesskap eller profesjonelle læringsfellesskap har den siste tiden blitt fremhevet som sentrale i skolens samlede innsats på å bedre elevenes læring. Slike fellesskap etableres nå både på skole-, kommune- og regionalt nivå. Som ledelsesforskere og undervisere i den nasjonale rektorutdanningen er vi særlig opptatt av hvordan slike profesjonsfellesskap utvikles og ledes.
Hilde Pettersen er juridisk rådgiver i Skolelederforbundet. Dersom du er medlem i Skolelederforbundet og har juridiske spørsmål, kan du kontakte henne på følgende epost:
Kjønns- og seksualitetsmangfold har vært et viktig tema ved Gamlebyen skole det siste året. I september ble de sertifisert som regnbuefyrtårn, som den første skolen i landet.
Deltakerne på årets Viktigste leder konferanse fikk faglig påfyll fra en rekke svært interessante foredragsholdere og muligheten til å bygge nettverk og utveksle erfaringer med andre skoleledere.
Gamle Oslo er ikke den grønneste bydelen i hovedstaden, men i år har barnehagene kunnet søke om midler til å skape mer natur i uteområdene, i form av kjøkkenhager, bærbusker, frukttrær og drivhus.