Fagpressenytt

... Vi vil i denne kronikken argumentere for verdsettingens og anerkjennelsens betydning for utviklingen av profesjonsfellesskapene, og gi noen anbefalinger for hvordan verdsetting kan skje i praksis. Internasjonale forskere fremhever viktigheten av at lærere og ledere i skolen utvikler seg sammen, i gjentakende sykluser av kollektivt endringsarbeid, for å oppnå bedre resultater for sine elever (DuFour & Marzano, 2011). Slike pågående prosesser er relasjonelt fundamentert og basert på tillit, respekt og støtte (Stoll & Louis, 2007). Samtidig argumenteres det for at fellesskap på den enkelte skole ikke er tilstrekkelig for å skape endring og utvikling (Fullan, 2015). Fra norsk skolekontekst fremheves det at skolene inngår som enheter i lokale og regionale systemer, og som ledd i skolehierarkiets «pedagogiske verdikjede» (Paulsen, 2019). Parallelt med skolesektorens formaliserte profesjonsfellesskap i skoler, kommuner og regioner, finner vi også sosiale nettverk som bidrar med kunnskap som legitimerer beslutninger i skoleutvikling (Slettbakk & Engvik, 2020). For å rydde i landskapet av ulike, formelle og uformelle fellesskap som skolene tar del i, kan vi støtte oss til organisasjonsforskning.

TRE ULIKE TILNÆRMINGER
En måte å forstå realisering av profesjonsfellesskap på er gjennom forskning på skoleorganisasjonen der det dokumenteres tre ulike tilnærminger til implementering; hierarki-, profesjonsog nettverksdoktrinen (Røvik, Eilertsen & Furu, 2014).
Hierarkidoktrinen kjennetegnes ved detaljstyring og ved at autoriteten er befestet i toppen av hierarkiet. Profesjonsdoktrinen kjennetegnes ved en involvering av de som har fagkunnskapen og er tettest på kjerneoppdraget, og autoritet er befestet i profesjonen. Nettverksdoktrinen beror på motivasjon, involvering og lojalitet til nettverket og kjennetegnes ved deltakere som er åpen, lærevillig og opptatt av resultater på vegne av nettverket. I nettverksdoktrinen flyter autoritet mellom medlemmene i nettverket. Disse tre doktrinene virker sammen i skolesektoren, og med utgangspunkt i nevnte doktriner kan realiseringen av profesjonsfellesskap forstås både som instrumentell styring og som sosial samhandling.

vERDIGRUNNLAGET
Skoleledere har i sin posisjon en betydelig innflytelse på organisasjonen han/hun leder, og utøver derav innflytelse også på profesjonsfelleskapets verdigrunnlag.
Verdier har vært sentrale verktøy for karismatiske ledere opp g jennom historien (Kirkhaug, 2013). Verdier er viktige i samfunnet og i utdanningen, og i vårt felt, utdanningsfeltet, driver vi ledelse ut fra tydelige og verdibaserte mål, som formålsparagrafen i opplæringsloven er et eksempel på.
Verdier oppleves for tiden som særlig aktuelt siden det vektlegges mer enn tidligere i læreplanens overordnede del, og samtidig er det noe som ledere «alltid» har vært opptatt av. Både filosofer og ledelsesforskere, fra de greske oldtidsfilosofene Homer, Platon og Aristoteles til vår tids Chester Barnard, Philip Selznick, Herbert Si