Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Norsk Skogbruk
Frittstående, uavhengig organ for skogbruksnæringen og skoginteresserte. Skal gi velinformert og objektiv dekning av faglige og næringspolitiske spørsmål, og annet som vedrører skog og skognatur.
Store skogressurser står i så bratt terreng at maskinell avvirkning med vanlig utstyr er umulig. Men taubanemiljøet her i landet begrenser seg til en håndfull entusiaster og egentlig bare to aktører som driver profesjonelt.
Helge Kårstad (65) er ein av ganske få innfødde vestlendingar som verkeleg har skogbruk i blodet. Og som trass mange negative trendar er ukueleg optimist på vegne av kystskogbruket. - Skogen veks godt og kan ikkje flyttast til byen, seier han.
Store skogressurser står i så bratt terreng at maskinell avvirkning med vanlig utstyr er umulig. Men taubanemiljøet her i landet begrenser seg til en håndfull entusiaster og egentlig bare to aktører som driver profesjonelt.
Som beskrevet i Norsk Skogbruk nr 9/2019 har vi kartlagt ulike drivere for utviklingen i norsk og nordisk skogsektor og beskrevet tre ulike scenarioer. Resultatene for Norge viser en tømmeravvirkning i 2040 fra 15 mill kubikkmeter i et konservativt scenario til 20 millioner kubikkmeter i et grønt scenario. Felles for alle scenarioene er at Norge vil fortsette å være en nettoeksportør av tømmer.
«Der gik et stille tog ut fra Østbanestationen om morgenen den 27. februar 1918. Toget var fuldt av høitidelig utseende herrer - av landets bedste - d.v.s. av dem som repræsenterte pengemagten hertillands, kapitalister altsaa og saa en del andre - som kanskje ikke hadde saa meget imot at bli det. Alle skulde de til Sarpsborg.» (Skogeieren 1918).
- Det er lange løp, og det er en risiko for at noen blir for utålmodige. Da tenker jeg ikke på eierne våre for de mener alvor, men på det politiske miljøet - at de tror det ikke skjer noe. Men her skjer det mye, og vi må bare stå det løpet ut, så vil det komme norsk produksjon av avansert biodrivstoff.
I sommer kom Stiftelsen BioFokus med en rapport med tittelen «Sviktende kunnskapsgrunnlag i skog» som blant annet hevdet at MiS-metodikken ikke fanger opp de viktige miljøverdiene i skogen fordi den brukes feil. På Skogforum på Honne møtte en av rapportens forfattere skogbruket.
Data fra gjentatte laserskanninger kan bidra til forbedret og effektivisert bonitering når skogbruksplantakster med laser går inn i andre omdrev, viser et nytt forskningsprosjekt.