Norsk Skogbruk
15.12.2019
I sommer kom Stiftelsen BioFokus med en rapport med tittelen «Sviktende kunnskapsgrunnlag i skog» som blant annet hevdet at MiS-metodikken ikke fanger opp de viktige miljøverdiene i skogen fordi den brukes feil. På Skogforum på Honne møtte en av rapportens forfattere skogbruket.
- Vi er fotfolket. Alle våre resultater er basert på erfaringer ute i skogen. Og rapporten er ikke forskning, det har den aldri tatt mål av seg til å være, sa Terje Blindheim i stiftelsen Biofokus. Han var likevel nokså kategorisk i sine karakteristikker av skogbrukets miljøregistreringer.
- Vårt hovedresultat er at vi veldig ofte ser at MiS-biotopene ikke har nådd den målsettingen systemet selv har satt for kartleggingen. Og det er skogbrukets egne instrukser som blir brutt, de bryter ikke noe annet enn sine egne lover og regler. Dødvedforekomstene som instruksen sier at skal kartlegges blir ikke kartlagt, de gamle trærne blir ikke kartlagt, hengelavforekomstene som er viktige blir ikke kartlagt, den rike bakken blir ikke kartlagt - og så videre. Det er helt konkrete brudd på skogbrukets egen kartleggingsmetodikk, sa han. Men han la til at han mener at metoden egentlig er mer enn god nok. Problemet er at den ikke blir brukt riktig. Konkret hvordan metoden er brukt feil, kom Blindheim ikke inn på, og Hans Asbjørn Sørli fra Skogeierforbundet mente at Biofokus-rapporten ikke er spesielt godt egnet til å si noe om hvorvidt instruksen blir fulgt eller hva som finnes av livsmiljøer i skoglandskapet sånn i det store. - Det har vi tall i Landsskogtakseringen som viser, med stor grad av presisjon. Vi bruker statistikk derfra når vi setter inngangsverdier før vi gjennomfører miljøregistreringer i skog, forklarte han.
- MIS FANGER BARE OPP 14 PROSENT
Blindheim hevdet likevel at det er store avvik mellom avgre
Gå til mediet- Vårt hovedresultat er at vi veldig ofte ser at MiS-biotopene ikke har nådd den målsettingen systemet selv har satt for kartleggingen. Og det er skogbrukets egne instrukser som blir brutt, de bryter ikke noe annet enn sine egne lover og regler. Dødvedforekomstene som instruksen sier at skal kartlegges blir ikke kartlagt, de gamle trærne blir ikke kartlagt, hengelavforekomstene som er viktige blir ikke kartlagt, den rike bakken blir ikke kartlagt - og så videre. Det er helt konkrete brudd på skogbrukets egen kartleggingsmetodikk, sa han. Men han la til at han mener at metoden egentlig er mer enn god nok. Problemet er at den ikke blir brukt riktig. Konkret hvordan metoden er brukt feil, kom Blindheim ikke inn på, og Hans Asbjørn Sørli fra Skogeierforbundet mente at Biofokus-rapporten ikke er spesielt godt egnet til å si noe om hvorvidt instruksen blir fulgt eller hva som finnes av livsmiljøer i skoglandskapet sånn i det store. - Det har vi tall i Landsskogtakseringen som viser, med stor grad av presisjon. Vi bruker statistikk derfra når vi setter inngangsverdier før vi gjennomfører miljøregistreringer i skog, forklarte han.
- MIS FANGER BARE OPP 14 PROSENT
Blindheim hevdet likevel at det er store avvik mellom avgre
