Jacob Zuma vil neppe få mye tid til å nyte pensjonisttilværelsen på hjemstedet Nkandla, som han pusset opp på statens regning. Sør-Afrikas beste etterforskere er igjen satt til å granske mannen som var tidligere sjef for ANCs etterretningstjeneste. Nå står flere mulige rettssaker står i kø.
De modige
Modige dommere, en rettskaffen sivilombudskvinne og en gjeng med gravejournalister må ha mye av æren for at Jacob Zuma falt fra makten. De ga den reformvennlige delen av regjeringspartiet ANC nok ammunisjon til gradvis å øke presset mot Zuma. Men det var så vidt det gikk.
Zuma ble Sør-Afrikas president i 2008, ved å presse ut hans arrogante og lite folkelige forgjengeren Thabo Mbeki. Til tross for at han var nylig frikjent for voldtekt og hadde korrupsjonsanklager hengende over seg, så framsto Zuma som folkelig og villig til å lytte til grasrota i regjeringspartiet ANC. Han brukte sin nye makt, og inngående kjennskap til hemmelighetene i partiet til å sikre støttespillere og lukrative avtaler for både seg selv, familien og venner. Samtidig har det vært viktig for Zuma å unngå ha havne i fengsel.
Vendepunktet kom i desember da visepresident Cyril Ramaphosa ble valgt til partileder etter hard konkurranse mot Zumas kandidat, hans eks-kone. Men reformfløyen i ANC klarte ikke å få overveldende flertall i landsstyret. En av Zumas nærmeste allierte Ace Magashule ble for eksempel generalsekretær. Men oppgjøret med Zumas maktmisbruk under landsmøtet var likevel nok til at Zumas venner skjønte tegningen og begynte å vende ham ryggen. De innså at dersom ikke Zuma blir ryddet av veien, vil neppe ANC klare å vinne valget i 2019.
Arvtagerens strateg
