- Det var en tøff tid. Jeg måtte først gi opp det jeg alltid hadde hatt lyst til å jobbe med, og så mistet jeg faren min, sier Eirik Wangen Næss.
Nærmere faget og folka
For mange er han kjent som distriktssekretæren i avdeling 2 Oslo/Akershus med et ekstra stort hjerte for anleggsbransjen. I snart 16 år har han sittet i posisjonen, som et nav for en tredjedel av Arbeidsmandsforbundets medlemmer.
Nå slutter han, fordi noe annet frister enda mer. Han blir anleggskoordinator i forbundet sentralt, og rykker en etasje ned i forbundskontoret i Oslo sentrum.
Han rykker også nærmere faget sitt - og folka sine.
Detaljene i hva han skal fylle stillingen med, blir først klare når han er å plass på nytt kontor. Men den nyansatte koordinatoren gleder seg til å bygge organisasjon og hjelpe til med å gjøre forbundets tillitsvalgte gode.
Han gleder seg også til å reise rundt på anleggene og skravle fag. Høre hvilken grøft den ene har gravd, hvilken bru den andre har rydda plass for, hvilken maskin den tredje har fikset.
- Vi må få fram yrkesstoltheten blant anleggsfolk igjen. Medlemmene skal føle at jobben de gjør er noe verdt - det de bygger og det de reparerer, sier han.
Arbeideroppvekst i Bærum
Mange tenker på Bærum som et sted for for dem med sirlig strøkne skjorter og mye penger. Men det finnes et annet Bærum. Eirik vokste opp på Skui, et sted med boliger på den ene siden av veien, industri på den andre og landbruk på alle kanter.
YRKESSTOLTHET: Eirik Wangen Næss lærte mye av gamlegutta da han selv jobbet på anlegg.
Ole Palmstrøm
Han vokste også opp i en tid hvor foreldrene slapp barna ut av døra og først så dem rundt middagsbordet mange timer senere. Eirik og kompisene syklet langsmed jordene og inn på fabrikkområdene for å leke der.
Det var spesielt to ting som fanget guttungens blikk: landbruksmaskiner og anleggsmaskiner.
- Jeg har alltid vært interessert i å skru og få ting til å fungere, sier han.
Brukte gjerdet som ved
På skolen gjorde han oppgavene sine greit, helt til algebra tok knekken på interessen.
- Alt raste, sier Eirik, som i fjor rundet 50 år.
Faren hans, bokholderimannen, ble skuffet da sønnen valgte bort allmennfag og begynte på maskin og mekanikk, også kalt «mekken».
- Det ble dårlig stemning hjemme en stund, ja, forteller Eirik, som selv var fornøyd. For nå kom de gode karakterene.
- Det mekaniske gjorde at jeg ble motivert til å gå på skolen.
Da han ble 17, flyttet han hjemmefra og til Arendal, der han gikk to år på skole for å bli anleggsmaskinreparatør. Skolen var la
