Walid al-Kubaisi kom til Norge som flyktning fra Irak i 1986, etter å ha bodd i Syria, Tyrkia, Libanon og Polen på vei hit. Han ble overrasket over vennligheten han møtte fra norsk politi ved ankomsten; han som var vant til at politiet er en fiende. (Etter Saddams fall er det ikke blitt så veldig annerledes: For få år siden ble en av hans brødre slått i hjel av en politioffiser i Bagdad fordi han ikke kunne opplyse om hvor den tredje broren befant seg.)
Dramatisk i tidlige år i Norge
Etter opphold i asylmottak på Tromøya, bodde Walid noen år i Arendal. Det var her han begynte sin skribentvirksomhet, med artikler i Agderposten. De var så kritiske til islam at noen av byens muslimer kalte ham «den nye Salman Rushdie». To fredager på rad ble han og fetteren angrepet etter fredagsbønnen. Den andre fredagen hadde den danske imamen Laban vært på besøk i sunnimoskéen og pisket opp hatet mot religionskritikeren. (Den samme Laban som gjorde seg bemerket under karikaturstriden, da han reiste rundt i Midtøsten med falske tegninger.) Denne gang hadde anføreren kniv i den hevede neven. Walids fetter klarte å gripe ham rundt håndleddet, og de falt om på fortauet, angriperen med kniven under seg. Han stakk seg på den og døde senere av skaden.
I flere måneder satt Walid og hans fetter i varetekt før de begge ble frifunnet. Helst ville han blitt sittende lenger, for i fengslet var han trygg. Og han hadde for alvor begynt å skrive. Etter hvert ble dette til Min tro, din myte. Islam møter norsk hverdag, som han ga ut i 1996. Her kritiserer han ikke bare islam, men like mye den velmente, men naive og kulturrelativistiske reaksjonen islam og islamisme ble møtt med blant Vestens intellektuelle.
Det kostet å kritisere islam
«I dag kolliderer islams innhold med hva jeg over har kalt moderne humanistiske verdier», skrev han. «Hvorfor forsvares kulturen, men ikke mennesket som lider under den?»
Videre: «Å forsvare islam ved å si at den autentiske islam er tolerant og mangfoldig er en forfalskning av sannheten.» Han kommer inn på islams opplysningstid fra det åttende århundre til 1258, da muslimene var de fremste i verden innen vitenskap og kultur: «Dette er ikke på grunn av islams egens
