Instituttet Forensic Architecture og Amnesty International går i bresjen for å ta i bruk den nye teknologien. Tusener av frivillige mobiliseres samtidig til å analysere satellittbilder eller hente ut informasjon fra håndskrevne rapporter eller sjekke hundretusener av meldinger på sosiale medier. Kort tid etter at større overgrep finner sted, kan de legge fram dokumentasjon på hendelsene.
20 personer arbeider i små klynger i et kontorlandskap i sør-London. Noen redigerer video, andre lager 3D-animasjoner, flere diskuterer presentasjon av funn, andre speider etter informasjon i bilder.
Eksperter fra ulike fag
Gruppene jobber med ulike menneskerettighetsprosjekter. Om nynazist-drap i Hellas, massegraver i Nord-Irak, drukning av migranter i Middelhavet, beduiners kamp om jord i Negev-ørken.
Noen granskinger diskuterer de åpent, andre er hemmelige.
- Vi tar utgangspunkt i voldsofrenes synsvinkel, forteller professor Eyal Weizman.
Han er drivkraften bak Forensic Architecture, et forskningsinstitutt tilknyttet Goldsmiths, Universitetet i London. Instituttet gjør oppdrag for både internasjonale menneskerettighetsgrupper, internasjonale domstoler og miljøvernere. Gruppen som driver overgrepsjakten består av menneskerettighetsjurister, arkitekter, filmskaperne, kunstnere og vitenskapsfolk.
Vis bildetekst
Utfordrer statlig makt
- Tradisjonelt er det staten som gjør kriminalteknisk etterforskning og har et overtak i form av store kunnskapsressurser. Vi snur på det. Vi er borgere som ser på forbrytelser begått av stater. Vi fremskaffer bevis ved å utnytte nye teknikker og bruke kunnskapen til folk på bakken, sier Weizman.
- Dette er ikke nøytral vitenskap. Det er engasjert, aktivistisk kunnskap, f


































































































