Mareile Kaufmann var bare 38 år gammel da hun i 2021 ble fast ansatt som professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS).
På instituttet leder Kaufmann i dag to egenfinansierte prosjekter: «Digital DNA», finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC) og «Bodies of Evidence», finansiert av Norges Forskningsråd.
Hun har vært gjesteforsker ved Universitetet i Essex og ved Berkeley, ved ETH Zürich, ved Universitetet i Montréal, ved Københavns Universitet, ved Humboldt Institute for Internet and Society og ved Weizenbaum-instituttet i Berlin, byen hvor hun er født og oppvokst.
Artikkelen «Predictive Policing and the Politics of Patterns» som hun skrev sammen med to kolleger ble i 2019 utnevnt til vinner av den pristisjefylte Radzinowiczprisen.
I tillegg til publisering i høyt rangerte tidsskrifter, viser priskomiteen i sin begrunnelse også til hennes engasjement i offentlige debatter og aktive tilstedeværelse i norske og internasjonale medier.
- Jeg fikk designe mitt eget drømmeprosjekt
Uniforum møter Mareile Kaufmann på kontoret i Domus Juridica. I en barnevogn ved siden av oss sover en liten gutt. Kaufmann som fikk sitt andre barn i 2023, er i svangerskapspermisjon fram til slutten av september.
At det er mulig å ha et godt familieliv og samtidig gjøre karriere, er en av de tingene hun setter ekstra pris på ved å arbeide i Norge, røper hun.
- Som forskere jobber vi under et konstant press for å publisere, og konkurransen om ressurser er hard, men i Norge har vi samtidig stor frihet til å strukturere egen arbeidstid, påpeker hun.
Mareile Kaufmann beskriver miljøet på instituttet som fantastisk, og hun er full av lovord når hun snakker om kollegene på instituttet.
- Jeg elsker jobben min, erklærer hun.
Spør du Mareile Kaufmann hva hun er mest stolt av å ha utrettet som forsker, får du ikke et klart svar.
- Det meste jeg har gjort, har vært teamwork, understreker hun.
Spør du derimot hva som har betydd mest for hennes karriere som forsker, er hun ikke i tvil.
- Post.doc.stillingen jeg fikk på IKRS i 2016 ble et stort vendepunkt for meg, forteller hun, og utdyper:
- Jeg kom fra et forskermiljø med klare strukturer og rammer for hva du skal gjøre og hva som kreves av deg. Men post.doc.stillingen som ble utlyst
