Hold Pusten
05.12.2022
Forskere ved PET-senteret i Tromsø har gjort funn som kan ta diagnose og behandling av hjernekreftsvulst, glioblastom, et stort skritt videre.
- Hvis vi betrakter svulsten som et tre med røtter som stikker ned i jorda, så er det kun treet som blir fjernet ved kirurgi mens røttene forblir, og dette gjør at svulsten vokser fram på nytt, sier Mathias Kranz til Hold Pusten.
Han er fysiker og forsker på glioblastom ved PET-senteret på Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Ved hjelp av PET MR har Kranz og kollegene nå påvist at det i blodårene rundt glioblastom-svulstene finnes reseptorer som kan bidra til at tumoren kommer tilbake.
- Dette er ikke nye reseptorer som vi har oppdaget, men hvor de befinner seg i hjernevevet, det er nytt, sier leder ved PET-senteret, Rune Sundset overfor Hold Pusten.
- Og det fine med at vi har oppdaget de reseptorene i det omkringliggende vevet som man antar at skal være friskt, er at vi har muligheten til å behandle de cellene som har de reseptorene på seg, og som kan gi opphav til ny kreft.
Diagnostikk og terapi hånd i hånd
Reseptorene de snakker om, er prostataspesifikt membran-antigen, PSMA.
Kranz forteller at disse reseptorene har vært kjent i prostatakreft i lang tid, og at de ble oppdaget hos pasienter med hjernekreft for over 20 år siden, men først avbildet med PET i 2016.
- Dette var pasienter med prostatakreft som også hadde hjernekreft, og så fant de de samme reseptorene ved hjernekreft.- Ved
Gå til medietHan er fysiker og forsker på glioblastom ved PET-senteret på Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Ved hjelp av PET MR har Kranz og kollegene nå påvist at det i blodårene rundt glioblastom-svulstene finnes reseptorer som kan bidra til at tumoren kommer tilbake.
- Dette er ikke nye reseptorer som vi har oppdaget, men hvor de befinner seg i hjernevevet, det er nytt, sier leder ved PET-senteret, Rune Sundset overfor Hold Pusten.
- Og det fine med at vi har oppdaget de reseptorene i det omkringliggende vevet som man antar at skal være friskt, er at vi har muligheten til å behandle de cellene som har de reseptorene på seg, og som kan gi opphav til ny kreft.
Diagnostikk og terapi hånd i hånd
Reseptorene de snakker om, er prostataspesifikt membran-antigen, PSMA.
Kranz forteller at disse reseptorene har vært kjent i prostatakreft i lang tid, og at de ble oppdaget hos pasienter med hjernekreft for over 20 år siden, men først avbildet med PET i 2016.
- Dette var pasienter med prostatakreft som også hadde hjernekreft, og så fant de de samme reseptorene ved hjernekreft.- Ved
