-
Administrerende direktør i Randstad råder norske arbeidstakere til å ta ansvar for å oppdatere kompetansen i urolige tider. Tall fra selskapets undersøkelse antyder at hele 85 prosent av respondentene svarer at de jevnlig holder seg oppdatert for å øke egen attraktivitet på arbeidsmarkedet. - Med tanke på usikkerheten på jobbmarkedet, er det positivt at nordmenn selv tar ansvar for egen utvikling.
Det er flere tydelige slitasjeforhold nå, etter ti måneder med hjemmekontor. Der det før sommeren var en grunnleggende tanke om at «dette går overraskende bra», ser vi nå flere kritiske ansatte. Den største endringen ser vi for opplevelsen av stress og balanse mellom jobb og fritid. Det er mer stress i hverdagen nå, og det er vanskeligere å balansere jobb og privatliv. Dette er gjeldende for alle, men i størst grad de som samarbeider mye i jobben sin, oppsummerer Vetle Høivang i Rambøll Management Consulting, som gjennom pandemien har kartlagt opplevelsene til ansatte i et titalls norske bedrifter.
Unge mest utålmodige
Mens enkelte har funnet roen i en ny hverdag, og melder om at de opplever større fleksibilitet, redusert reisetid, mer effektive møter og mindre forstyrrelser, er det stadig flere som venter spent på å komme tilbake til kontoret.
- Etter hvert som tiden går ser vi at færre trives med situasjonen, og det er også færre som ønsker å bruke bare hjemmekontor når man kommer tilbake til en normalsituasjon, fortsetter Høivang.
Det er særlig yngre medarbeidere, under 40 år, som rapporterer de største utfordringene med dagens arbeidshverdag. Høivang tror det kan være flere årsaker til dette.
- Denne aldersgruppen har dårligere fysiske rammer enn eldre arbeidstakere, ved at de for eksempel bor trangere. Det er også mulig at behovet for hjelp og støtte fra kollegaer er større i denne gruppen, oppsummerer han.
Vil ha fleksible løsninger
Også HR-selskapet Randstad har gjort målinger blant ansatte for å ta temperaturen på hvordan vi opplever dagens arbeidshverdag, med undersøkelsen Randstad Workmonitor.
- På spørsmålet om hvordan en ideell arbeidshverdag bør se ut når vi går tilbake til normalen, ønsker hele 47,7 prosent av oss å jobbe, enten i en kombinasjon av hjemmekontor og arbeidsplass, eller ved å kunne ha friheten til å velge hjemmekontor når det passer arbeidstaker, konkluderer administrerende direktør i Randstad, Eivind Bøe.
Bøe mener mange arbeidsgivere må være oppmerksomme på hvordan de skal kunne tilrettelegge for en slik fleksibilitet. Randstads tall antyder at mange arbeidstakere sliter med å tilegne seg den kompetansen som skal til for å kunne jobbe på nye måter. Pandemien har tvunget oss til å finne alternative måter å gjøre oppgavene på, og hele 49 prosent av de som svarer har følt at dette har vært krevende.
- Norske arbeidstakere har selvtillit i forhold til digitale ferdigheter, og de fleste av oss har også tilgang til verktøyene vi trenger for å gjøre jobben, men at nesten halvparten av oss synes det er tungt å holde seg oppdatert er verdt å notere seg for arbeidsgiverne, fortsetter Bøe.
Mer krevende å være leder
Ledere er en annen gruppe som melder om at pandemien har ført til en mer krevende arbeidssituasjon.
- I denne perioden har ledere blitt nødt til å styre dagene sine etter sine medarbeidere i langt større grad enn tidligere. Ledere med ansatte på hjemmekontor må nå være mer oppsøkende og planlegge dagen sin etter dette. Dette gir en opplevelse av mindre selvbestemmelse, og en større grad av stress. Vi ser at det er en stor risiko at lederne opplever situasjonen som så krevende som de gjør. Over lang tid kan det være grunn til å være bekymret for at de ikke lenger orker å gjøre det ekstra stykket arbeid som må til for å holde hjulene i gang i perioden, sier Høivang.
Han råder bedrifter til å se opp for langtidseffektene.
- På lenger sikt kan man merke seg at arbeid for mange har blitt veldig operativt. Man får løst oppgavene sine, men det kan være krevende å være kreativ, og jobbe med forbedring, endring og innovasjon. Dette har ikke de samme konsekvensene på kort tid, men det er en effekt man nok vil merke på lengre tid. Det samme gjelder samarbeid på tvers, som mange virksomheter opplevde som krevende allerede før pandemien, avslutter Vetle Høivang.
