Inga Strümke har doktorgrad i partikkelfysikk, og arbeider ved NTNUs institutt for datateknologi og informatikk. Her forsker hun på kunstig intelligens. For tiden er hun aktuell med boken «Maskiner som tenker», og har særlig siden lanseringen av ChatGPT for omtrent et halvår siden, blitt et kjent fjes i mediene. I podkastene «Abels tårn», «Wolfgang Wee Uncut» eller «Game over?», kan man også høre Strümke snakke om kunstig intelligens i timevis.
Like før Advokatbladet møter AI-eksperten godt plassert i en kongeblå sofa i AI-labben til NTNU i Trondheim, har Italia iverksatt et midlertidig forbud mot ChatGPT som første land i Europa, og over 1100 tech-topper, deriblant Elon Musk og Steve Wozniak, har signert et felles opprop om pause i utviklingen av nye AI-modeller i påvente av flere regler og mer rammeverk.
Strümke mener samfunnet må finne svaret på hvordan systemet kan forbys med reguleringene vi allerede har. Samtidig oppfordrer hun de juridiske forskningsmiljøene til å kartlegge hvordan man skal håndtere misforholdet mellom hvor lang tid det tar å skrive juss og den raske, men uoversiktlige, utviklingen av AI.
- Det er artig jussgymnastikk. Reguleringshastigheten og utviklingshastigheten vil sannsynligvis aldri kunne matche hverandre. Man kan ikke bruke den tradisjonelle lovoppskriften på dette feltet. Hvordan man da skal få på plass gode reguleringer, er et juridisk forskningsspørsmål vi må ha svar på.
- Gigantisk problem
Slik det er i dag, finnes det ikke stort av reguleringer knyttet til utvikling og bruk av kunstig intelligens utover nasjona
