Ideen til G20 er at rike land og internasjonale institusjoner skal inngå forpliktende samarbeid om investeringer i infrastruktur og industri i utvalgte afrikanske land, som igjen forplikter seg til å legge til rette for slike investeringer. Den norske ideen, slik utenriksministeren presenterte den i DN, later på sin side å være mer innrettet mot sårbare stater for å avhjelpe humanitære behov og redusere migrasjon og voldelig ekstremisme.
Bistandspolitisk omkved
Marshall-hjelpen bidro til å løfte et Europa i ruiner etter andre verdenskrig. Den gikk blant annet ut på å gi lån til næringslivet i europeiske land, som skulle betale tilbake lånet til sine egne myndigheter - som deretter hadde forpliktet seg til å investere pengene i infrastruktur. Siden bistandens barndom har Marshall-hjelpen til stadighet blitt hentet frem som modell for statlig utviklingshjelp. Ideen var at et kortvarig stort løft (big push), etter modell av Marshall-hjelpen, skulle lede til industrialisering og varig økonomisk vekst i fattige land, og følgelig at bistanden skulle være kortvarig.
Den gang var det nok ingen mulighet å lykkes ved å kopiere Marshall-hjelpen i Afrika. Etterkrigstidens
