Bedre Skole
10.03.2017
Videostudien LISE analyserer kvalitet på undervisningen på 9. og 10. trinn i fagene matematikk, norsk, engelsk, fremmedspråk, samfunnsfag og naturfag. Her presenteres funn fra ett av disse fagene - om hva som kjennetegner kvalitet på leseundervisning i engelsk.
Evalueringer av Kunnskapsløftet viser at lesing er den grunnleggende ferdigheten lærerne sier at de vier mest tid i undervisningen (Aasen mfl. , 2012; Olsen, Hopfenbeck, Lillejord & Roe, 2012; Ottesen & Møller, 2010). Lesing av tekster i timene og påfølgende aktiviteter knyttet til leseforståelse, er arbeidsformer elever er kjent med. Likevel er det lite forskning om hvordan leseundervisningen foregår i klasserommet, spesielt i engelskfaget (Brevik, 2017). Det er behov for å få mer systematisk informasjon om hva som skjer i klasserommet, og også elevenes erfaringer med undervisningen (Klette, 2010; 2013). Dette er det unike med videostudien LISE.1 Videostudien LISE
For å øke kunnskapen om undervisning i klasserommet og elevenes ferdigheter, ble først hovedprosjektet Linking Instruction and Student Achievement (LISA) igangsatt i 2014. Prosjektet kobler videoobservasjoner fra klasserom med elevenes syn på undervisningen gjennom en spørreundersøkelse, og resultatene deres på nasjonale prøver. I analysene av videoene brukes kodingsmanualen Protocol for Language Arts Teaching Observation (PLATO), som er utviklet av våre samarbeidspartnere ved Stanford University i California, USA, professor Pam Grossman og hennes team (Grossman, 2015). Datainnsamlingen ble gjort i 49 klasserom på 8. trinn, skoleåret 2014-15, i fagene norsk og matematikk. Studien filmet fire timer i hvert fag i hvert klasserom, noe som gir 390 filmede undervisningstimer, 195 timer i hvert fag. LISA er finansiert av Norges forskningsråd og ledes av professor Kirsti Klette ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
For å følge opp undervisningen på 9. og 10. trinn i noen utvalgte klasserom, ble Linking Instruction and Student Experiences (LISE) igangsatt i 2015. I tillegg til norsk og matematikk inkluderte vi undervisning i engelsk, fransk, samfunnsfag og naturfag i de samme klassene. LISE bruker de samme metodene som er utviklet i LISA, og vi kobler dermed videoobservasjoner fra klasserom med elevenes syn på undervisningen gjennom en spørreundersøkelse, og vi bruker PLATO-manualen til å analysere videoene (Grossman, 2015). I norsk, matematikk og engelsk kobler vi også disse dataene med elevenes resultater på nasjonale prøver. I LISE har vi samlet data fra seks av de opprinnelige klasserommene, pluss en ny klasse som har tospråklig undervisning. Datainnsamlingen ble gjort i disse sju klasserommene ved sju ulike skoler på 9. og 10. trinn, skoleårene 2015-16 og 2016-17. Også her filmet vi fire timer i hvert fag i hvert klasserom, pluss noen delingstimer i norsk, matematikk, engelsk og naturfag, noe som til sammen gir 300 filmede undervisningstimer. LISE ledes også av professor Kirsti Klette, med førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo som prosjektkoordinator.
I hvert klasserom brukte vi to kameraer, ett foran i klasserommet som filmet elevene og ett bakerst som var rettet mot læreren. Læreren hadde en mikrofon på seg, og i tillegg var det en mikrofon midt i rommet som fanget opp elevenes utsagn og ytringer. I tillegg til videoobservasjonene samlet vi informasjon fra elevene om undervisningen i et anerkjent og vel utprøvd internasjonalt elevspørreskjema. Elevene svarte anonymt og visste at lærerne ikke skulle få se svarene.
Leseundervisning i engelsk
Noe av det mest spennende med LISE, er at vi får innblikk i undervisning over tid på ungdomstrinnet (8. , 9. og 10 trinn) og i fag vi hittil ikke har visst så mye om (fremmedspråksundervisning og engelsk). I denne artikkelen presenterer vi funn fra engelskundervisningen i det første av LISE-klasserommene. Dette er basert på masterstudien til Ingrid Hjeltnes (2016). Sammen med forskerteamet bak videostudien LISE analyserte hun data fra et engelskklasserom på 9. trinn, og fokuserte på hva som kjennetegner god leseundervisning, når læreren og elevene jobber med tekster i engelskfaget.
I masterstudien sin kombinerte Hjeltnes (2016) de tre typene data fra LISE: elevenes resultater på den nasjonale prøven i engelsk på starten av 8. trinn (achievement), videoobservasjoner av fire påfølgende engelsktimer over en periode på to uker (instruction) og elevenes svar på en spørreundersøkelse om deres erfaringer med engelskundervisningen (experiences).
For å få et inntrykk av elevenes leseferdigheter i engelsk, så vi på resultatene deres på den nasjonale prøven i engelsk fra 8. trinn. Den viste at det var svært få svake engelsklesere i denne klassen (nivå 1 og 2). De fleste var middels gode (nivå 3) eller svært gode (nivå 4 og 5) til å lese engelsk.
Analyse av videodataene
Da vi analyserte videoene, identifiserte vi først alle sekvensene hvor engelskundervisningen handlet om lesing av ulike typer tekster. Så analyserte vi kvaliteten (Grossman, 2015) på denne leseundervisningen. Her så vi blant annet på hvilke tekster som ble lest og hvordan de ble brukt i timene (tekstbasert undervisning), hvilken type begrepsmessig støtte/materiell læreren ga for at elevene skulle forstå tekstene, på hvilken måte læreren ga elevene intellektuelle utfordringer, og i hvilken grad læreren ga elevene tilbakemeldinger på deres tekstforståelse i timene. Høy skår i disse fire kategoriene innebærer at tekstene brukes aktivt for å utvikle tekstforståelse, at elevene får relevant støtte i form av begreper og materiell, at elevene får intellektuelle utfordringer som krever analytisk tenking og tolking, og at læreren gir eksplisitte tilbakemeldinger til elevene på deres leseforståelse og bruk av strategier i denne leseprosessen (Grossman, 2015).
Hva ble lest - og hvordan?
I disse engelsktimene jobbet læreren og elevene med fem ulike engelsktekster med utgangspunkt i læreboka: to romaner (utdrag), to sangtekster og en historietekst. En av tekstene hadde elevene allerede lest hjemme (roman 1), en snakket de om i timen før de lyttet til den (roman 2), og de tre siste ble helt eller delvis lest i timene (historieteksten pluss sangtekst 1 og 2). Selve tekstarbeidet foregikk relativt likt i disse timene, ved at elevene først gjorde oppgaver til teksten individuelt eller i par, før de snakket om teksten i hel klasse - læreren stilte spørsmål og elevene svarte.
Jo lengre leseøkter - desto høyere kvalitet
Det tydeligste funnet i Hjeltnes' (2016) masteroppgave var at jo lenger leseøktene
Gå til medietFor å øke kunnskapen om undervisning i klasserommet og elevenes ferdigheter, ble først hovedprosjektet Linking Instruction and Student Achievement (LISA) igangsatt i 2014. Prosjektet kobler videoobservasjoner fra klasserom med elevenes syn på undervisningen gjennom en spørreundersøkelse, og resultatene deres på nasjonale prøver. I analysene av videoene brukes kodingsmanualen Protocol for Language Arts Teaching Observation (PLATO), som er utviklet av våre samarbeidspartnere ved Stanford University i California, USA, professor Pam Grossman og hennes team (Grossman, 2015). Datainnsamlingen ble gjort i 49 klasserom på 8. trinn, skoleåret 2014-15, i fagene norsk og matematikk. Studien filmet fire timer i hvert fag i hvert klasserom, noe som gir 390 filmede undervisningstimer, 195 timer i hvert fag. LISA er finansiert av Norges forskningsråd og ledes av professor Kirsti Klette ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
For å følge opp undervisningen på 9. og 10. trinn i noen utvalgte klasserom, ble Linking Instruction and Student Experiences (LISE) igangsatt i 2015. I tillegg til norsk og matematikk inkluderte vi undervisning i engelsk, fransk, samfunnsfag og naturfag i de samme klassene. LISE bruker de samme metodene som er utviklet i LISA, og vi kobler dermed videoobservasjoner fra klasserom med elevenes syn på undervisningen gjennom en spørreundersøkelse, og vi bruker PLATO-manualen til å analysere videoene (Grossman, 2015). I norsk, matematikk og engelsk kobler vi også disse dataene med elevenes resultater på nasjonale prøver. I LISE har vi samlet data fra seks av de opprinnelige klasserommene, pluss en ny klasse som har tospråklig undervisning. Datainnsamlingen ble gjort i disse sju klasserommene ved sju ulike skoler på 9. og 10. trinn, skoleårene 2015-16 og 2016-17. Også her filmet vi fire timer i hvert fag i hvert klasserom, pluss noen delingstimer i norsk, matematikk, engelsk og naturfag, noe som til sammen gir 300 filmede undervisningstimer. LISE ledes også av professor Kirsti Klette, med førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo som prosjektkoordinator.
I hvert klasserom brukte vi to kameraer, ett foran i klasserommet som filmet elevene og ett bakerst som var rettet mot læreren. Læreren hadde en mikrofon på seg, og i tillegg var det en mikrofon midt i rommet som fanget opp elevenes utsagn og ytringer. I tillegg til videoobservasjonene samlet vi informasjon fra elevene om undervisningen i et anerkjent og vel utprøvd internasjonalt elevspørreskjema. Elevene svarte anonymt og visste at lærerne ikke skulle få se svarene.
Leseundervisning i engelsk
Noe av det mest spennende med LISE, er at vi får innblikk i undervisning over tid på ungdomstrinnet (8. , 9. og 10 trinn) og i fag vi hittil ikke har visst så mye om (fremmedspråksundervisning og engelsk). I denne artikkelen presenterer vi funn fra engelskundervisningen i det første av LISE-klasserommene. Dette er basert på masterstudien til Ingrid Hjeltnes (2016). Sammen med forskerteamet bak videostudien LISE analyserte hun data fra et engelskklasserom på 9. trinn, og fokuserte på hva som kjennetegner god leseundervisning, når læreren og elevene jobber med tekster i engelskfaget.
I masterstudien sin kombinerte Hjeltnes (2016) de tre typene data fra LISE: elevenes resultater på den nasjonale prøven i engelsk på starten av 8. trinn (achievement), videoobservasjoner av fire påfølgende engelsktimer over en periode på to uker (instruction) og elevenes svar på en spørreundersøkelse om deres erfaringer med engelskundervisningen (experiences).
For å få et inntrykk av elevenes leseferdigheter i engelsk, så vi på resultatene deres på den nasjonale prøven i engelsk fra 8. trinn. Den viste at det var svært få svake engelsklesere i denne klassen (nivå 1 og 2). De fleste var middels gode (nivå 3) eller svært gode (nivå 4 og 5) til å lese engelsk.
Analyse av videodataene
Da vi analyserte videoene, identifiserte vi først alle sekvensene hvor engelskundervisningen handlet om lesing av ulike typer tekster. Så analyserte vi kvaliteten (Grossman, 2015) på denne leseundervisningen. Her så vi blant annet på hvilke tekster som ble lest og hvordan de ble brukt i timene (tekstbasert undervisning), hvilken type begrepsmessig støtte/materiell læreren ga for at elevene skulle forstå tekstene, på hvilken måte læreren ga elevene intellektuelle utfordringer, og i hvilken grad læreren ga elevene tilbakemeldinger på deres tekstforståelse i timene. Høy skår i disse fire kategoriene innebærer at tekstene brukes aktivt for å utvikle tekstforståelse, at elevene får relevant støtte i form av begreper og materiell, at elevene får intellektuelle utfordringer som krever analytisk tenking og tolking, og at læreren gir eksplisitte tilbakemeldinger til elevene på deres leseforståelse og bruk av strategier i denne leseprosessen (Grossman, 2015).
Hva ble lest - og hvordan?
I disse engelsktimene jobbet læreren og elevene med fem ulike engelsktekster med utgangspunkt i læreboka: to romaner (utdrag), to sangtekster og en historietekst. En av tekstene hadde elevene allerede lest hjemme (roman 1), en snakket de om i timen før de lyttet til den (roman 2), og de tre siste ble helt eller delvis lest i timene (historieteksten pluss sangtekst 1 og 2). Selve tekstarbeidet foregikk relativt likt i disse timene, ved at elevene først gjorde oppgaver til teksten individuelt eller i par, før de snakket om teksten i hel klasse - læreren stilte spørsmål og elevene svarte.
Jo lengre leseøkter - desto høyere kvalitet
Det tydeligste funnet i Hjeltnes' (2016) masteroppgave var at jo lenger leseøktene
