I sommer kom den internasjonale debatten om «avkolonisering» også til Norge. Det må være lenge siden et akademisk begrep har satt sinnene i kok på samme måte her hjemme. Mens frontene har vært skarpe, har debatten også vært preget av stråmannsargumenter og at man har snakket forbi hverandre.
Hvilke verdenssyn dominerer i dagens akademia? Hvem sine verdier formidles? Hvordan kan perspektiver fra urfolk og koloniserte folk inkluderes i forskning og undervisning? Og hva har dette å si for hvordan miljø, naturressurser og arealer forvaltes?
Det siste spørsmålet er viktig, men har vært lite fremme i den norske debatten. Det er noe jeg vil si mer om.
Dette er ikke bare en stor og bred debatt, men den har også lange røtter tilbake til teoretikere som Franz Fanon, Aimé Césaire, Samir Amin og Edward Said samt afrikanske statsledere som Léopold Senghor, Thomas Sankara og Julius Nyerere.
Mens tilhengerne av avkolonisering mener at debatten fremmer tradisjonelle akademiske verdier om fri og uavhengig tenkning samt større mangfold, mener kritikerne at den kan føre til mer anti-vitenskapelig ideologi og relativisme (at det ikke finnes sann kunnskap).
SAIH-resolusjon møter kritikk
Selv om Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) på Ås var først ute med et møte om avkolonisering den 30. april i år, tok debatten i Norge først av med et seminar på PRIO den 8. juni. Kritikerne har spesielt hengt seg opp i en resolusjon fra SAIH vedtatt i april hvor studentorganisasjonen fremmer tre prinsipper:
God utdanning skal legge til rette for kritisk og selvstendig tenkning og gjøre studenter i stand til å identifisere maktstrukturer, innenfor alle fagfelt
Høyere utdanningsinstitusjoner bør formidle kunnskap som ikke ensidig fremmer en vestlig kunnskapsforståelse, for å unngå å reprodusere holdninger som er diskriminerende
Høyere utdanning som tar utgangspunkt i urfolks og afroetterkommeres verdenssyn, kultur og kunnskapsforståelse må anerkjennes på lik linje med annen høyere utdanning
Det er spesielt formuleringen «på lik linje med» under punkt 3 som kritikerne har hisset seg opp over og blåst opp ut over alle proporsjoner, selv om det er lett å være enig i at vitenskapelig etterprøving bør legge premissene for kunnskapsforståelsen. Resolusjonen baner vei for sjamanisme, hom
