Utdanning
28.10.2016
Berthe Haugen bosatte seg i indianerreservatet Spirit Lake. «Vi stjal deres land», sa dattera Helene. Ukjente forhold kommer nå fram i dagen.
Barnebarn til Helene, professor Karen V. Hansen, har brukt et tiår på å forske og skrive bok om reservatet i Nord-Dakota, der indianere og nordmenn bodde side om side. Boka heter «Encounter on the Great Plains» (Møte på de store slettene). Den handler om det første store forskningsprosjektet om nordmennenes bosetting der fra 1880 og utover, i det som til da hadde vært indianernes rike i Nord-Amerika. Hansen er professor ved Brandeis University i Boston, USA.
Flere av de norske innvandrerne i Midtvesten hadde en del med indianere å gjøre, selv om de ikke bodde i reservat. Blant annet byttet de varer. Noen grusomme historier vandret imidlertid fra den ene bosettingen til den andre og skremte de norske innvandrerne.
Indianerne reagerte på dårlig behandling fra myndighetenes side og ikke minst på at indianerne ble presset ut av sine områder av de hvite.
Skrev lite om det i brev
De norske innvandrerne skrev lite om indianerne i brevene hjem, selv om de også hadde positive opplevelser å berette om. Orm Øverland, i mange år professor i amerikansk litteratur ved Universitetet i Bergen, har lest gjennom en rekke brev, utgitt i seks bind «Fra Amerika til Norge». Han har oppdaget at svært lite i brevene handler om forholdet til indianerne. Det gis ikke noe enkelt svar på det, ifølge Øverland.
Det betyr at det heller ikke ble kjent at mange norske utvandrere bodde side om side med indianerne i deres reservater. Temaet er ikke behandlet i de sentrale historiebøkene om nordmenn i USA.
Helene gift med hadelending
Berthe Haugen var født i 1854 i Lunder sogn i Norderhov. Hun giftet seg 15. oktober 1876 med enkemann Elling Jensen fra Nes i Hallingdal, født 3. september 1835. De fikk fem barn. Elling døde i 1890 av tuberkulose. Som enke bodde Berthe på Øvre Haugen. Hun står i folketellingen av 1900 oppført som «gårdbrukerske» med «støtte fra Fattigkassen».
Kanskje fikk hun i tillegg til støtten fra fattigkassa litt hjelp av en nabo? I alle fall ble han far til hennes sjette barn, Helene, som er Karen Hansens bestemor.
Berthes situasjon var svært vanskelig. Den eldste dattera måtte tidlig ut og jobbe. Hun tenkte mer og mer på å komme bort. Til Amerika. Bare hun kunne få skrapt sammen nok penger til billette
Gå til medietFlere av de norske innvandrerne i Midtvesten hadde en del med indianere å gjøre, selv om de ikke bodde i reservat. Blant annet byttet de varer. Noen grusomme historier vandret imidlertid fra den ene bosettingen til den andre og skremte de norske innvandrerne.
Indianerne reagerte på dårlig behandling fra myndighetenes side og ikke minst på at indianerne ble presset ut av sine områder av de hvite.
Skrev lite om det i brev
De norske innvandrerne skrev lite om indianerne i brevene hjem, selv om de også hadde positive opplevelser å berette om. Orm Øverland, i mange år professor i amerikansk litteratur ved Universitetet i Bergen, har lest gjennom en rekke brev, utgitt i seks bind «Fra Amerika til Norge». Han har oppdaget at svært lite i brevene handler om forholdet til indianerne. Det gis ikke noe enkelt svar på det, ifølge Øverland.
Det betyr at det heller ikke ble kjent at mange norske utvandrere bodde side om side med indianerne i deres reservater. Temaet er ikke behandlet i de sentrale historiebøkene om nordmenn i USA.
Helene gift med hadelending
Berthe Haugen var født i 1854 i Lunder sogn i Norderhov. Hun giftet seg 15. oktober 1876 med enkemann Elling Jensen fra Nes i Hallingdal, født 3. september 1835. De fikk fem barn. Elling døde i 1890 av tuberkulose. Som enke bodde Berthe på Øvre Haugen. Hun står i folketellingen av 1900 oppført som «gårdbrukerske» med «støtte fra Fattigkassen».
Kanskje fikk hun i tillegg til støtten fra fattigkassa litt hjelp av en nabo? I alle fall ble han far til hennes sjette barn, Helene, som er Karen Hansens bestemor.
Berthes situasjon var svært vanskelig. Den eldste dattera måtte tidlig ut og jobbe. Hun tenkte mer og mer på å komme bort. Til Amerika. Bare hun kunne få skrapt sammen nok penger til billette
