Dr. Said Hamsa ser opp fra den magre lille gutten han undersøker, retter seg opp og tar et skritt nærmere. Den 28 år gamle legen med det åpne, vennlige ansiktet har vært rolig og profesjonell mens han har vist oss rundt i de trange, nedslitte rommene på Andar distriktssykehus. Nøkternt har han forklart hvordan fire leger og 20 sykepleiere prøver å betjene stadig større helsebehov, med stadig mindre ressurser. Hvordan økende sult og fattigdom gjør at 100 - 150 avmagrede barn kommer til sykehuset hver eneste uke. Men når vi spør hvordan han selv opplever situasjonen, blir legen blank i øyene.
- Det river i hjertet å se små barn lide slik. Jeg er lege, men dette gjør vondt.
Lyden av barnegråt og mødrenes lave trøstende stemmer fyller rommet. 10-12 senger, noen rustne oksygentanker og 3-4 dryppstativer et presset inn på et rom som trolig ville vært et dobbeltrom på hvilket som helst norsk sykehus. Men her i Andar - på et sykehus som betjener 300 000 - er dette avdelingen for akutt underernæring.
11 barn får den hjelpen og omsorgen Dr. Hamsa og kollegaene klarer å gi denne dagen. Lufta et tett, det lukter urin og såpe. I et hjørne står en uvirksom vifte, sykehuset har bare råd til å kjøre generatoren fire timer i døgnet. De må prioriteter de timene på døgnet hvor det utføres operasjoner.
- Antallet alvorlig underernærte barn har økt med 25 prosent den siste tiden. Folk har ikke nok mat, og barna er spesielt utsatt. Vi klarer ikke hjelpe alle, sier Dr. Hamsa.
8-10 barn dør hver uke
Et av barna som har fått plass på sykehuset er Warissa på fire måneder. Den lille jenta veier knappe to kilo, men burde veid minst det dobbelt. Med et rosa filtteppe over seg, puster hun ujevnt. Dr. Hamsa sjekker journalen hennes og veksler noen lavmælte ord med moren. Med en bekymret fure i panna bretter han til side teppet og klærne til jenta og legger to fingre på brystet på hennes for å sjekke pulsen. Hvert ribbein er tydelig.
- Vi vil beholde henne her i åtte dager til, få i henne næring. Jeg håper det går bra. Men hver uke mister vi 8-10 barn vi lett kunne ha reddet med bedre utstyr, medisiner og flere folk. Vi mangler alt nå - i dag er verre enn i går, sier den unge legen.
Dr. Hamsa forteller at han helst skulle sett at den lille jenta ble på sykehuset 2-3 uker, slik at hun kunne bli sterkere. Men andre, mer akutt syke barn, trenger plassen.
- Det er vanskelige valg, hver eneste dag. Skal et veldig svakt barn inn, må vi som regel sende et annet ut, sier Dr. Hamsa.
Den unge legen er utdannet ved universitetet i Kabul og jobbet på legevakta i hovedstaden tidligere. For et og halvt år siden begynte han å jobbe på det lille sykehuset i Andar-distriktet. Nå jobber han døgne
