I to og et halvt år har jeg hatt privilegiet å få lede en norsk bistandsorganisasjon. Jeg kom til sektoren fra politikken. Det har vært meningsfullt og lærerikt. Det er en bransje og et politikkområde som jeg har hatt mange meninger om, og som jeg nå har sett fra innsiden. Jeg har fått en enda større respekt for organisasjonenes innsats og kompetanse. Vi har mye å være stolt av i norsk bistand.
De ikke-statlige aktørene har en viktig rolle i den norske utviklingspolitiske debatten. Vi har kapasitet og mulighet til å stille politikere til ansvar. Vi er heldige som tilhører et åpent demokrati hvor det er enkelt å oppsøke makthavere. Vi deltar i høringer og møtes på seminarer om viktige utviklingspolitiske saker.
Men de politiske debattene fremstår ofte som dragkamper om penger til det ene eller andre gode formålet, og organisasjonenes innspill oppfattes ofte som forsøk på å få en større del av kaka. Kanskje er dette med på å ta oppmerksomheten bort fra verdivalgene som utviklingspolitikk egentlig handler om.
Begrunnet med verdier og fakta
Jeg vet at vi fra CARE ikke overrasker
