Dette henger sammen med festivalens historie. Opprinnelig var den et statlig tiltak gjennom Rikskonsertene, der man skulle motvirkefremmedfrykt og rasisme ved å skape en arena for musikalske opplevelser på tvers av nasjonalitet og religion. Dette engasjementet henger fortsatt med Oslo World, som nå drives som en uavhengig stiftelse.
- Vi er med på å bygge ned fordommer og skape et bedre samfunn. Jeg hadde håpet at den antirasistiske grunnverdien skulle ha blitt overflødig, at dette burde vært like selvsagt som alt mulig annet. Men det er det ikke, og da trengs vi.
Også endringer i det statsfinansierte kulturlivet er med på å gjøre festivalen mer aktuell, sier Stølen.
- Hva skjer når Rikskonsertene, som har stått på for å fremme et mangfold av musikk i Norge både til voksne og skolebarn, blir lagt ned? Da forsvinner et fagmiljø. Det er ikke noe automatikk i at noen andre fanger opp den ballen og fortsetter. Det var bra at festivalen fikk fortsette, men det er en farlig tendens å skulle legge ned alt som er litt annerledes, at folk skal ta hånd om det selv. Da ender man med en forflatning av kulturlivet og mindre tilbud på musikk av hele verden.
Omvendt utviklingshjelp
Temaet for årets festival er «avant-garde i periferien».
- Vi tenker på avantgarde i den mer sosiale betydningen av ordet, ikke som betegnelse på en musikksjanger. Kunst og kultur kan endre samfunn. De som forsøker å bruke kunsten sin på denne måten er i våre øyne avant-garde-artister, forklarer Stølen.
23 år har gått siden festivalen ble arrangert for
