AddToAny

VI HAR FUNNET FRED

De flyktet til Norge på grunn av krigen. Begge fikk jobb i Nasjonalballetten. Men kunne ukrainske Dmytro og russiske Natalia bli venner?
Natalia kommer inn i dansestudio B i Operaen. Hun henger fra seg det russiske sjalet hun har om hoftene og knyter på seg de lyserosa tåspisskoene. Ukrainske Dmytro Litvinov (20) tøyer og strekker på ryggmuskulaturen. De har mange timer dans i kroppen etter en lang dag med trening. Det er en blek ettermiddag utenfor de store vinduene med utsikt mot Munch-museet og Oslofjorden. Natalia og Dmytro snakker sammen på russisk, blir enige om ulike posisjoner, og følger hver bevegelse i speilet. Så løfter han henne opp i armene sine.

SKULLE JEG SI HEI?
Et vennskap mellom de to danserne i Nasjonalballetten, Natalia og Dmytro, virket umulig for halvannet år siden. For når hjemlandene deres er i krig, kan de da være venner?
Da Nasjonalballetten øvde på sin årlige juleforestilling «Nøtteknekkeren», begynte de to danserne å snakke sammen backstage. Natalia hadde reist hit sammen med ektemannen Mikhail bare en uke etter at krigen brøt ut i Ukraina. De dro fordi det ble farlig å være motstander av Putins krigføring.
Noen måneder senere kom Dmytro til Oslo fra ballettstudier i Zürich. Da var moren hans allerede kommet hit som flyktning fra Kyiv.
- Jeg hadde hørt om Natalia og mannen hennes Mikhail, dette paret fra Mariinsky-balletten i Russland. Jeg visste ikke om jeg skulle si hei til dem, eller holde avstand. Jeg visste jo ikke hvilken side de var på, hva slags folk de var, sier Dmytro.
- Det var veldig rart. I starten var vi veldig sjenerte da vi traff deg, sier Natalia.
Natalia og Dmytro har satt seg på to stoler midt på gulvet i dansestudioet. Mens de snakker, holder de blikkene t
Gå til mediet

Flere saker fra Fri tanke

SKILSMISSEN OG DENS BARN ORGANDONASJON - pisk eller gulrot DITT VIKTIGSTE FELLESSKAP ER MED DEG SELV VENNSKAP PÅ TVERS AV KRIG
Fri tanke 06.06.2024
Skilsmisse er vanlig. Men i hver enkelts liv er det ekstraordinært. Hva gjør det med oss?
Fri tanke 06.06.2024
Jeg som skriver dette er en 37 år gammel trebarnspappa, fremtids- og teknologioptimist, humanist og nevrolog. Til daglig jobber jeg ved Sykehuset i Vestfold.
Fri tanke 06.06.2024
Nei, frivillighet er det beste. Men da må du snakke åpent med dine nærmeste om liv og død.
Fri tanke 06.06.2024
GURO HOFTUN (født 1970). Journalist og forfatter. Hun har skrevet romanene
Fri tanke 06.06.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt