- Vi forsøker å endre maktbalansen i vår internasjonale bistand. Vi ønsker å gi mer lederskap til lokale partnere. De skal ha mer innflytelse i å utvikle, iverksette og evaluere våre programmer, sier Sumilas som leder USAIDs byrå for strategi-, plan- og kunnskapsutvikling.
Hensikten er at bistanden skal ha mer langsiktig bærekraft, at den skal være mer kostnadseffektiv, at folk som mottar bistand skal ha større innflytelse over den og at den skal ha større samfunnspåvirkning på lang sikt.
Radikale vedtak i 2016
Økt «lokalt eierskap», det vil si å øke lokale samarbeidspartneres makt, økonomi og ressurser, har vært høyt på agendaen i det internasjonale bistands- og utviklingsmiljøet i flere år. På Verdens humanitære toppmøte i Istanbul i 2016 gjorde giverland og bistandsaktører en rekke radikale vedtak med sikte på å styrke lokalt eierskap og innflytelse over bistanden.
Blant annet ble det vedtatt at 25 prosent av humanitære budsjetter skulle kanaliseres til lokale og nasjonale partnere innen 2020.
Obama-administrasjonen hadde sågar et mål om at 30 prosent av ressursene skulle gå til lokale krefter, men lite eller ingenting endret seg. Arbeidet den gang møtte sterk motstand fra noen store bistandsorganisasjoner og deres allierte i Kongressen, ifølge Devex.
Internasjonalt går det også tregt med å oppfylle målsetningene. Etter noe framgang de første årene ga 2021 et tilbakeslag. Dette året utgjorde direkte humanitær støtte til lokale og nasjonale aktører kun 1,2 prosent av totalen - det laveste nivået på fem år, framgår det av Globa
