Det skjer hver bidige dag.
Loubna Rais er så vant til å bli utsatt for uønskede seksuelle tilnærminger, at hun omtrent ikke registrerer det lenger. Det skjedde til og med på vei til dette intervjuet, forteller hun.
En mann plystret på henne da hun skulle krysse veien. Hun smalt raskt tilbake da han kommenterte brystene hennes.
Loubna Rais er medlem av aktivistgruppen Masaktach. Navnet er arabisk og kan oversettes med «jeg vil ikke holde kjeft». Gruppen arbeider med juridiske saker og offentlige kampanjer, men opererer primært på nett.
Kvinner skal tie
Der deler Loubna Rais og hennes medaktivister historiene til anonyme kvinner som forteller om sine erfaringer med seksuell vold, overgrep og undertrykkelse:
- Vi tar opp all den stillheten som kvinner blir påtvunget. I Marokko skal kvinner tie, uansett hensikt og formål. Det gjelder både når vi blir utsatt for seksuell vold, men også når vi påberoper oss våre rettigheter og påpeker ulikhetene i samfunnet, sier hun til Bistandsaktuelt.
Da Verdens økonomiske forum (WEF) nylig publiserte sin rapport som viser kjønnsforskjeller på verdensbasis for 2022, ble Marokko rangert som nummer 136 av 146 land. Marokkos lave rangering overrasker ikke Roubna Lais.
Hverdagssexisme
Roubna Lais mener at landet likestillingsproblemer kan deles i to kategorier.
For det første er det hverdagssexismen. Det er den som ifølge Loubna Rais finner sted hver eneste dag, og som hun selv ble utsatt for da hun krysset gaten i Rabat sentrum for noen minutter siden.
Hun understreker at hverdagssexismen skjer uavhengig av kvinnenes oppførsel.
- Det offentlige rom er dominert og eid av menn. Når du som kvinne går ut på gata, må du være forberedt. Menn snakker til oss uavhengig av hvilke klær vi har på oss.
Hun mener at denne formen for sexisme er så forankret i marokkanske menn at oppførselen kan sammenlignes med en refleks.
- Jeg tror faktisk ikke mennene tenker over det før de snakker. De bare gjør det
