Psykisk helse
17.09.2019
- Det kan være sunt å bli skilt. Mange har veldig godt av å få seg en smell. Da slutter man å dømme andre også.
En regnfull kveld i slutten av juni, i kjelleren på Litteraturhuset i Oslo, er det stappfullt. Folk står langs veggene. I det tette lokalet er det ganske stille. Forfatter Nina Lykke, som hadde sitt store gjennombrudd med sin forrige roman Nei og atter nei, skal lese fra sin nye roman.
Full spredning handler om fastlegen Elin, som har flyttet inn på legekontoret etter at hun har vært utro. Pasientene er alt fra godt voksne menn med hemorroider, til kvinner i slutten av førtiårene som nærmest forlanger å ha en allergi mot enkelte matvarer.
Publikum humrer og ler etter hvert som Lykke leser. Noen småbord ser ut til å være fylt av voksne venninnegjenger fra vestkanten. De setter hvitvinen i halsen når Lykke leser opp detaljerte skildringer av stank og spor etter avføring når legen undersøker mannen med hemorroidene.
- Hvorfor skriver du om avføring, både i den nye romanen og i den forrige, der det handlet om sønnenes skitne underbukser?
- Det vet jeg ikke. Det er ikke noe poeng for meg å være ekkel, eller provosere. Men jeg synes vi skal erkjenne at det er mye rart som skjer i hodene våre. Jeg hadde ikke lyst til å lese dette opp på Litteraturhuset, men jeg hadde ikke noe valg fordi disse sidene fra starten av romanen var det eneste jeg var sikker på skulle stå slik i boka.
Lang skriveprosess
Det er blitt august og vi sitter i hagen utenfor en stor tomannsbolig på Blindern vest i Oslo, der Nina Lykke bor i andre etasje. - Her er jeg aldri, utbrøt hun da hun kom ned i hagen med te og kaffe. - Jeg pleier heller å sitte der, sier hun og peker opp på balkongen i andre etasje. På loftet skriver hun, hvis hun ikke er bortreist for å skrive.
- I går morges leverte jeg manus til forlaget. Jeg får det i retur om ti dager, så reiser jeg med tog til Budapest og blir der i to uker og jobber.
Hun ser litt sliten ut. Hun har på seg mørkegrå tights og t-skjorte, og har langt hår
Gå til medietFull spredning handler om fastlegen Elin, som har flyttet inn på legekontoret etter at hun har vært utro. Pasientene er alt fra godt voksne menn med hemorroider, til kvinner i slutten av førtiårene som nærmest forlanger å ha en allergi mot enkelte matvarer.
Publikum humrer og ler etter hvert som Lykke leser. Noen småbord ser ut til å være fylt av voksne venninnegjenger fra vestkanten. De setter hvitvinen i halsen når Lykke leser opp detaljerte skildringer av stank og spor etter avføring når legen undersøker mannen med hemorroidene.
- Hvorfor skriver du om avføring, både i den nye romanen og i den forrige, der det handlet om sønnenes skitne underbukser?
- Det vet jeg ikke. Det er ikke noe poeng for meg å være ekkel, eller provosere. Men jeg synes vi skal erkjenne at det er mye rart som skjer i hodene våre. Jeg hadde ikke lyst til å lese dette opp på Litteraturhuset, men jeg hadde ikke noe valg fordi disse sidene fra starten av romanen var det eneste jeg var sikker på skulle stå slik i boka.
Lang skriveprosess
Det er blitt august og vi sitter i hagen utenfor en stor tomannsbolig på Blindern vest i Oslo, der Nina Lykke bor i andre etasje. - Her er jeg aldri, utbrøt hun da hun kom ned i hagen med te og kaffe. - Jeg pleier heller å sitte der, sier hun og peker opp på balkongen i andre etasje. På loftet skriver hun, hvis hun ikke er bortreist for å skrive.
- I går morges leverte jeg manus til forlaget. Jeg får det i retur om ti dager, så reiser jeg med tog til Budapest og blir der i to uker og jobber.
Hun ser litt sliten ut. Hun har på seg mørkegrå tights og t-skjorte, og har langt hår
