Fagpressenytt

For nesten to år siden ble brukerstyrt personlig assistanse (BPA) en lovfestet rettighet i Norge. Hensikten var å sikre likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede.

Men helse- og omsorgsminister Bent Høie mener at han er langt fra i mål:

- Nei, funksjonshemmede er definitivt ikke likestilt. Det er fortsatt store barrierer som hindrer at alle i samfunnet vårt har samme muligheter, sier han med ettertrykk. Retten til BPA gjelder kun for dem som har et behov for mer enn 32 timer per uke, i en varighet på mer enn to år, og som er under 67 år. Alle kan likevel innvilges tjenesten, men uten å ha juridisk rett på den. Høie sier at dette er avgrensninger som Høyre bør diskutere i forbindelse med programarbeidet for neste stortingsperiode.

- For at vi skal komme dit at alle blir likestilt, må vi også diskutere om rettighetsfestingen bør omfatte flere, for eksempel ved å endre dagens timegrenser og aldersgrensen i rettigheten. Vi må jobbe for et reelt universelt utformet samfunn og at alle får delta i arbeidslivet, sier han.



Ulike tolkninger i kommunene

I landets 428 kommuner har det vokst fram mange tolkninger og ulike praksiser i løpet av tiden som BPA-rettigheten har eksistert. Handikapnytt har skrevet om mange av disse sakene, der kommunene lager sine egne regler: Våren 2015 skrev vi om psykologistudenten Karina Harkestad, som var kommet inn på det prestisjetunge universitetet Berkeley i California. Men hun måtte takke nei til plassen, fordi Bergen kommune nektet henne å ta med assistenter ut av kommunen i mer enn fem uker.

I februar i år dokumenterte vi at antallet timer du innvilges kan endres om du flytter til en annen kommune, selv om assistansebehovet er det samme - fordi ulike kommuner gjør ulike vurderinger.

I mai valgte byråden i Oslo å trekke tilbake konsesjonen på BPA etter at Handikapnytt skrev hvordan den brøt med intensjonen i rundskrivet.

Slike utslag er uheldige, mener Høie når vi ber ham kommentere sakene Handikapnytt har tatt opp:

- Kulturen er preget av en patriarkalsk holdning der det er fagfolkene og systemet som vet hva som er best. Å prøve å snu dette, er mitt prosjekt. Ikke ved å si at fag og kompetanse ikke betyr noe, tvert imot, men jeg mener at den enkeltes egen oppfatning av hva er det som er viktig i sitt liv, må bli likestilt den faglige kompetansen til ansatte i kommunen når tjenester skal utformes.



Mer vekt på egenkompetanse

Ifølge Høie er det først når fagkompetanse og egenerfaring blir vurdert sammen at man kan gi de beste tjenestene og bidra til god helse.