Fagpressenytt

Doktorgradsstipendiat ved Vid vitenskapelige høyskole. Seniorrådgiver i seksualitet i Medvind assistanse. Styreleder i Unge funksjonshemmede. Nyvalgt leder i Landsforeningen for skeive funkiser. Aktiv i Fri - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Engasjert i Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI). Bachelor i spesialpedagogikk og master i brukerstyrt personlig assistanse. Og tidligere konkurransesvømmer med 21 verdensrekorder.
Lista med verv som bekles av Tromsø-bosatte Ingrid Thunem, blir stadig lengre, og vi fryktet at det ville være vanskelig å få til en intervjuavtale før deadline. Men så er ikke ordet «nei» det som oftest er i bruk heller.
- Jeg tror jeg har blitt litt flinkere til å sette grenser, og det hender jo jeg blir sliten. Men så tenker jeg at det er viktig at jeg engasjerer meg, og forhåpentligvis gjør en forskjell for andre.
En liten bamsemums i lomma
Med skinnende grønne, høyhælte støvletter, matchende jakke og ditto øyensminke, er Ingrid Thunem en person du snur deg etter på gata. Men til tross for det tilsynelatende feminine visuelle kjønnsuttrykket, definerer ikke Ingrid seg som kvinne.
- Selv om jeg er født som kvinne, og ser ut som en kvinne, betyr ikke det at jeg føler meg som kvinne. Det bildet jeg ser i speilet, stemmer ikke overens med den kjønnsidentiteten jeg opplever at jeg har, sier Ingrid, som de siste par årene har vært åpen med at de er trans og ikke-binær.
- Hva vil du si til de som mener at det bare er to kjønn?
- At det ikke er riktig ut fra biologien engang. Det har til alle tider vært noen som blir født som intersex, altså der kjønn ikke kan fastslås. Og så er det mange kulturer som har et tredje kjønn, for eksempel blant urbefolkningen i USA og enkelte asiatiske land. Men så handler kjønn også om mye mer enn biologi, sier de.
Ja, du leste riktig: Ingrid foretrekker å bli omtalt som de/dem, ikke som hun/henne.
- Men de/dem er jo flertallsformer?
- Jeg skjønner at noen synes det er uvant og litt vanskelig. Jeg pleier å si at du kan tenke at jeg har en liten bamsemus i lomma, og at du snakker til meg og den lille musa. Og så kan de/ dem også være høflighetsform, forklarer de.

Prosess å bli trygg
Identiteten som skeiv har Ingrid alltid vært nokså åpen om.
- Jeg oppdaget ganske tidlig at jeg ble forelsket i andre som var født som kvinne. Det var tidlig, kanskje fra jeg var 11 år. Jeg har en veldig fin mamma, som forklarte meg at det går an å bli forelsket i både jenter og gutter, det var ikke noe rart med det.
Men selv om det var greit å være skeiv blant sine nærmeste, var ikke alle like tolerante under oppveksten på Vestlandet.
- Jeg ble kalt traktorlesbe av andre i klassen, og svarte med å barbere av meg alt håret, forteller Ingrid.
De vil ikke akkurat si at de har vært i et skap, men også for Ingrid har det vært en prosess å bli helt trygg på egen identitet.
- Det at jeg er trans er noe jeg alltid har visst, men det har sittet litt lengre inne å fortelle det åpent.

Pustemaskin gir energi
En del av identiteten er også å være funksjonsvariert. I slutten av tenårene fikk Ingrid en progressiv nevrologisk sykdom som har utviklet seg gradvis.
- Jeg har sikkert hatt sykdommen hele livet, men det var fø