Hus & Bolig
24.10.2016
En stadig økende andel av befolkningen har behov for helseoppfølging og omsorg. Velferdsteknologi kan være en av løsningene, tror Helsedirektoratet, som prøver ut teknologiske løsninger i 31 kommuner.
Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet ble startet i 2013 med fokus på teknologiske løsninger som kan bidra til økt trygghet for å kunne bo hjemme. Teknologien består av forskjellige måleapparater, elektroniske medisindispensere, sensorer, GPS-klokker, mobile trygghetsalarmer og nettbrett som er koblet opp mot trådløse nettverk. Målgruppen er tjenestemottakere uavhengig av alder og diagnose, og er i en utprøvingsfase ut 2016.
Velferdsteknologi defineres av Helsedirektoratet som en teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet, fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjonsevne. For øvrig kan den fungere som teknologisk støtte til pårørende og forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.
Den vil også kunne forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Den første gevinstrealiseringsrapporten fra Helsedirektoratet forelå nylig, og viser gode resultater.
Stor suksess
I bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen i hovedstaden er prosjektet VIS (velfredsteknologi i sentrum) i full gang. Kristin Skrede er prosjektleder i seksjon for hverdagsmestring i bydel St. Hanshaugen og er udelt positiv. De har mottatt midler fra Helsedirektoratet som har gått til fagressurser og leie av utstyr.
- La oss drive med forebyggende og bærekraftig helsearbeid, og la teknikerne sysle med utstyret, sier hun. Det tekniske utstyret og nettverket skal ikke være en bekymring for helsearbeiderne og en merkostnad for bydelen.
VIS-prosjektet har vært utprøvd siden 2014, og teamet har fagressurser med ergoterapeuter, fysioterapeuter, hjelpepleiere, sykepleiere og sosionomer. Med stadig flere eldre og mange med kroniske lidelser, er det mest fokus på avstandsoppfølging i brukernes hjem, hvor de selv tar medisiner, måler blodtrykk, blodsukker, puls, vekt, temperatur og svarer på spørsmål via nettbrett som de har fått opplæring i å bruke. Alle resultater blir formidlet via trådløst nett, og kommer direkte til helsepersonell som sjekker resultatene, og umiddelbart kan gripe inn hvis det er behov.
- Selvsagt krever dette god og grundig opplæring av både personell og brukere, understreker Skrede, men hun har gode erfaringer så langt.
Lærer om egen helse
Hun opplever at brukerne lærer mer om egen helse, og at prosjektet forhindrer at brukerne blir dårligere fordi de umiddelbart vil fanges opp hvis måleresultater avviker fra det forventede. I tillegg har det en stabiliserende, forebyggende virkning i forhold til innleggelse på sykehus eller institusjon, noe som allerede utgjør en st
Gå til medietVelferdsteknologi defineres av Helsedirektoratet som en teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet, fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjonsevne. For øvrig kan den fungere som teknologisk støtte til pårørende og forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.
Den vil også kunne forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Den første gevinstrealiseringsrapporten fra Helsedirektoratet forelå nylig, og viser gode resultater.
Stor suksess
I bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen i hovedstaden er prosjektet VIS (velfredsteknologi i sentrum) i full gang. Kristin Skrede er prosjektleder i seksjon for hverdagsmestring i bydel St. Hanshaugen og er udelt positiv. De har mottatt midler fra Helsedirektoratet som har gått til fagressurser og leie av utstyr.
- La oss drive med forebyggende og bærekraftig helsearbeid, og la teknikerne sysle med utstyret, sier hun. Det tekniske utstyret og nettverket skal ikke være en bekymring for helsearbeiderne og en merkostnad for bydelen.
VIS-prosjektet har vært utprøvd siden 2014, og teamet har fagressurser med ergoterapeuter, fysioterapeuter, hjelpepleiere, sykepleiere og sosionomer. Med stadig flere eldre og mange med kroniske lidelser, er det mest fokus på avstandsoppfølging i brukernes hjem, hvor de selv tar medisiner, måler blodtrykk, blodsukker, puls, vekt, temperatur og svarer på spørsmål via nettbrett som de har fått opplæring i å bruke. Alle resultater blir formidlet via trådløst nett, og kommer direkte til helsepersonell som sjekker resultatene, og umiddelbart kan gripe inn hvis det er behov.
- Selvsagt krever dette god og grundig opplæring av både personell og brukere, understreker Skrede, men hun har gode erfaringer så langt.
Lærer om egen helse
Hun opplever at brukerne lærer mer om egen helse, og at prosjektet forhindrer at brukerne blir dårligere fordi de umiddelbart vil fanges opp hvis måleresultater avviker fra det forventede. I tillegg har det en stabiliserende, forebyggende virkning i forhold til innleggelse på sykehus eller institusjon, noe som allerede utgjør en st
