36 000 asylsøkere og migranter skal ha krysset havet fra Nord-Afrika til Europa i 2020. Det er langt færre enn de 180 000 som la ut på den strabasiøse ferden i 2016, men den sentrale middelhavsruten var fortsatt den flest brukte i fjor. Og antall omkomne viser at Middelhavet fortsatt er verdens dødeligste grenseområde.
Ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) døde minst 3000 på verdens migrantruter i fjor. Av disse skal 977 skal ha mistet livet på vei over Middelhavet fra land som Tunisia og Libya, ifølge The New Humanitarian. Og alle som druknet, føyer seg inn i Missing Migrants Projects svært dystre statistikk:
17 000 mennesker har omkommet på vei over havet fra Nord-Afrika siden 2013.
- Dette viser hvor risikofylt overfarten er, men også at mange er villige til å ta risikoen til tross for at faren er kjent, sier PRIO-forsker Maria Gabrielsen Jumbert.
«En skam for Europa»
Forskningssjefen ved Institutt for fredsforskning (PRIO) har fulgt migrant- og flyktningstrømmen over Middelhavet helt siden den arabiske våren.
- Allerede i 2011 var det 1500 migranter som forsvant under overfarten mellom Afrika og Europa. Men i 2013, det året Missing Migrant-prosjektet startet opp, så man en økning. Og i oktober dét året var det et stort forlis utenfor Lampedusa der mer enn 360 mennesker druknet. Akkurat denne hendelsen er historisk interessant fordi europeiske politikere den gang omtalte det som en «skam for Europa» at så mange mennesker kunne drukne på EUs dørstokk.
Siden har antall druknede gått både opp og ned, avhengig politiske prioriteringer.
- Der man i 2013 snakket om «en skam for Europa» og iverksatte ulike initiativ for å hindre at folk druknet, har politikken blitt mer restriktiv.
Gabrielsen Jumbert sier det først var mer innvandringsskeptiske politikere som hevdet at redningsaksjoner bidrar til økt migrasjon, at det var en pull-faktor.
- Men samtidig som flere studier tilbakeviser en direkte sammenheng, har denne oppfatningen er bl
