Det ønsker Fremskrittspartiet og Høyre en slutt på.
Først var det Fremskrittspartiet som gikk hardt ut i budsjettforhandlingene med regjeringen og krevde kutt fra 1 til 0,7 prosent. Deretter lanserte Høyre sitt programutkast der de foreslår å gå bort fra prosentmålet.
Men snarere enn å fjerne bistandsprosenten og lukke øynene for de enorme utfordringene fattige land og verden som helhet står ovenfor, bør dagens politikere heller tenke nytt og stort om hvilken rolle bistanden kan og bør ha. Å late som alvorlige problemer og utfordringer i verden ikke angår oss vil riktignok frigi midler til billigere snus og sjokolade. På sikt vil det kunne skape mer urolig sjø i båten vi alle sitter i.
Misforstått ressurs
Kritikk av bistand generelt og prosentmålet spesielt baseres ofte på en feilslutning om at bistand ikke virker, bevist ved at mottakerlandene fortsatt er fattige. Sylvi Listhaug sa for eksempel følgende i et intervju med VG i høst: «Vi har gitt bort altfor mange milliarder uten at det har hjulpet».
Men problemet er ikke at bistanden ikke har effekt, snarere at en beskjeden ressurs som bistand forventes å løse alle verdens og fattige lands problemer. Sannheten er at sammenlignet med andre kapitalstrømmer inn til et land, som utenlandske investeringer, verdipapirer, lån og pengeoverføringer fra slekt og venner i utlandet, utgjør bistanden et forholdsvis lite bidrag til fattige lands økonomi.
Det er dessuten svært vanskelig å måle den direkte sammenheng
