AddToAny

Vekstbarometeret: dynamisk perspektiv på bærekraftig vekst

SAMMENDRAG Artikkelens problemstilling er: evordan skapes bærekraftig vekst for en region? Artikkelen presenterer, drøfter og demonstrerer et vekstbarometer hvor hensikten er å vise hvilken evne næringsstrukturen i en region har til å skape gode levekår og velferd for regionens innbyggere i et bærekraftperspektiv.
... Målgruppen for artikkelen er fagmiljøer, etablert næringsliv, virksomheter med ønske om vekst og nyetablering, samt folkevalgte og offentlige myndigheter som ønsker å tilrettelegge for bærekraftig vekst. Vekstbarometeret er utviklet for å gi partene et styringsverktøy. Målet med verktøyet er både å forklare veksten i regionen og å gi relevant faktakunnskap som grunnlag for politiske og næringsmessige beslutninger og prioriteringer. I dette perspektivet belyser og gir artikkelen et praksisnært eksempel på bærekraftig regional vekst. Innledningsvis gjøres en litteraturgjennomgang som ser på tradisjonell måling av vekst og utvikling. Her anslår vi hva tradisjonelle tilnærminger tidvis ikke ivaretar. Vekstbarometeret, vår modell for bærekraftig vekst, presenteres med gjennomgang av relevante begreper og hvilke datagrunnlag som kreves for analysene. Modellen demonstreres empirisk gjennom et praktisk eksempel fra Ringeriksregionen. Artikkelen avsluttes med en diskusjon og konklusjoner fra dette eksempelet. BÆREKRAFTIG VEKST OG GODE LEVEKÅR
Artikkelens problemstilling og forskningsspørsmål er: Hvordan skapes bærekraftig vekst for en region? Artikkelen presenterer, drøfter og demonstrerer et vekstbarometer hvor hensikten er å vise hvilken evne næringsstrukturen i en region har til å skape gode levekår og velferd for regionens innbyggere i et bærekraftperspektiv. Artikkelens dynamiske perspektiv påpeker behovet for og gir konkrete eksempler på hva fremtidig forskning bør fokusere på for at bærekraftperspektivet skal ivaretas.
Et sentralt mål for samfunnsutviklingen har, siden Adam Smith (1976) introduserte The Wealth of Nations, vært å bidra til høy velferd og gode levekår for hele befolkningen. For å oppnå dette har økonomisk vekst med høy produksjon, inntekt og konsum vært det førende målet for samfunnsutviklingen. Etterkrigstiden var preget av stor økonomisk vekst med tilhørende økt velferd og levekår for store deler av verdens befolkning. Etter hvert vokste det imidlertid frem en erkjennelse av at økt produksjon og høyere konsum ikke var ensbetydende med høyere velferd og gode levekår for alle. Det ble mer åpenbart at økonomiske forhold som høy produksjon og høyt forbruk ikke bare bidrar til høy velferd, men også i mange sammenhenger bidrar negativt opp mot sosiale forhold og miljø både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Som leder av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling presenterte Gro Harlem Brundtland rapporten Vår felles framtid i 1987. Her ble begrepet bærekraftig utvikling brukt for første gang. Dette bidro til et nytt og nødvendig tankesett for å sikre en utvikling som bidrar til å løse fattigdoms- og miljøproblemene. Å tenke globalt og handle lokalt var et viktig budskap fra rapporten. Grunnlaget for gode levekår legges gjennom den verdiskaping som skjer i det regionale næringslivet. Å tenke globalt og handle lokalt gir utfordringer. Et regionalt vekstbarometer som ivaretar bærekraftperspektivet, vil være et viktig verktøy både for å måle effekten av regionale tiltak og som mål på regionens samlede bidrag til en global bærekraftig utvikling.
Bærekraftig utvikling defineres av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.1 Bærekraftig utvikling hviler på tre grunnpilarer: (1) økonomiske forhold, (2) sosiale forhold og (3) miljøforhold. Alle forhold må være tilfredsstillende ivaretatt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
FNs bærekraftmål nr. 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst2, løfter frem betydningen av fortsatt økonomisk vekst. Begrunnelsen knyttes til at halvparten av verdens befolkning har en inntekt de ikke kan leve av. Veksten må tilpasses forhold i de respektive land. Vekst i BNP og produktivitet gjennom opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon er virkemidler som løftes frem. Dette trekker i retning av at redusert produksjon ikke vil bidra til en mer bærekraftig utvikling. Økonomisk vekst fremstår med dette som et virkemiddel for å skape en bærekraftig utvikling.
Økonomisk vekst defineres av Simon Kuznets (1971) som en økonomis langsiktige evne til å produsere flere og mer mangfoldige økonomiske goder, varer og tjenester for befolkningen. Vekst i inflasjonsjustert BNP per innbygger blir vanligvis brukt som mål på et lands økonomiske vekst. Bjork (1999) deler økonomisk vekst i intensiv vekst, som handler om større produktivitet i innsatsfaktorene og bedre bruk av tilgjengelige ressurser, og ekstensiv vekst, som viser til økt tilgang på innsatsfaktorer. En økonomisk vekst drevet frem av økt tilgang på innsatsfaktorer gjennom eksempelvis større uttak av ikke fornybare naturressurser, illustrerer en ikke bærekraftig utvikling.
Et regionalt vekstbarometer må derfor kunne synligjøre og spesifisere kildene og drivkreftene for den økonomiske veksten. Hvorvidt veksten er intensivt drevet eller ekstensivt drevet, har stor betydning for bærekraften i regionens utvikling.
Bærekraftig vekst defineres som en økonomis langsiktige evne til å produsere flere og mer mangfoldige økonomiske goder, varer og tjenester for befolkningen uten at det reduserer mulighetene for at neste generasjoner kan få dekket sine behov. Definisjonen kombinerer bærekraftig utvikling og økonomisk vekst, som definert over.
Gode levekår og høy velferd kan måles gjennom indikatorene median husholdningsinntekt og kommunale frie inntekter. Bærekraftperspektivet inkluderes i vekstbarometeret ved å introdusere begrepet
bærekraftkorrigert verdiskaping.
Et vekstbarometer med disse vekstmålene vil legge premissene for en regional bærekraftig utvikling, gode levekår og høy velferd. Målet er å forklare veksten i regionen, men også først og fremst å gi relevant faktakunnskap som grunnlag for politiske og næringsmessige beslutninger og prioriteringer. Folkevalgte har, sammen med regionale offentlige myndigheter, et ansvar for og en rolle i å legge til rette for en utvikling som sikrer gode levekår og høy velferd for den aktuelle regionens innbyggere. Gode rammevilkår for næringsliv som sikrer høy lønnsomhet og utviklingsmuligheter, vil bidra til dette, og det er da også viktig å ivareta hensynet til bærekraftig vekst.
Vekstbarometeret ble utviklet på bakgrunn av konkrete behov for et styringsverktøy i en region med særskilte utfordringer knyttet til levekår og fremtidig velferd. Tradisjonell teori for vekst og velferd ble lagt til grunn i utviklingen av verktøyet, som nå har vært i bruk i to år. I artikkelen drøftes hvordan verktøyet kan videreutvikles til i større grad å ivareta bærekraftperspektivet i regional utvikling.

REGIONAL BÆREKRAFTIG VEKST: TEORETISK INSPIRASJON
Porters klyngemodell (Espolin, 2014a) og smaragdmodellen (Reve & Sasson, 2012a) er eksempler på ledende modeller som beskriver sentrale sider ved regional vekst. Selv om bærekraft ikke er en definert dimensjon i modellene, synligjør modellen likevel viktige forhold av betydning for bærekraftig vekst. Med utgangspunkt i tidligere definisjon av bærekraftig utvikling3 som «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov», kan vi utlede sentrale perspektiver som er relevante for drøftingen av bærekraftig vekst i Ringeriksregionen.
Porters klyngemodell tar utgangspunkt i næringsklynger og hvordan fremveksten av disse kan forklare og stimulere regional v
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Hvordan blir de neste dagene, ukene og månedene er spørsmålene vi har stilt oss i to måneder nå. Norge preges av stor usikkerhet, noe som har endret tankene, jobbene og refleksjonene våre.
Magma 21.04.2020
Sammendrag Artikkelen drøfter hvordan virksomheter best mulig møter utfordringene som følger av en rask teknologisk utvikling.
Magma 21.04.2020
- en sammenligning med lignende krav i sikkerhetsloven og personopplysningsloven
Magma 21.04.2020
Teknologiutvikling skjer så raskt at lovgivere og myndigheter ofte blir hengende etter. Dette kan føre til både mangel på regulering og utdaterte regelverk. Uten tilstrekkelige føringer fra regelverket blir det desto viktigere at ledere tar ansvar for bedriftens teknologiske utvikling.
Magma 21.04.2020
PANDEMIEN COVID-19 er en global systemisk krise som både er en trussel for liv og helse, virksomheters overlevelse, og samfunnets motstandskraft.
Magma 21.04.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt