Din Hørsel
26.08.2022
Før hun var 16 år snakket hun aldri høyt om at hun hadde nedsatt hørsel. Bjørg Kampestuen-Berntzen vet hva det koster å fortie og streve, når hun nå skal gi hørselshemmede en bedre hverdag.
«Hun er stokk døv på høyre øre». Hardt og brutalt kommer ordene ut av det store, grå skjegget. Rundt pannen har han en diger legelampe, som han har undersøkt sju år gamle Bjørg med.
Over 60 år senere husker hun fortsatt morens sjokkerte øyne og at ansiktsfargen ble borte inne på legekontoret til øre-nese-halslegen på Lillehammer.
- Mor var så flott med hatt og blå penkåpe den dagen. Da vi kom ut, falt hun plutselig i bakken fordi hun besvimte. Jeg ble så redd! Den strenge øre-nese-halslegen hadde skremt vettet av både meg og henne.
«Stokk døv» var altså diagnoser man kunne få som hørselshemmet på begynnelsen av 1960-tallet. Bjørg Kampestuen-Berntzen, nyvalgt forbundsleder i Hørselshemmedes Landsforbund, vet hva som ligger bak slike ord i form av mobbing, skam, ekstra anstrengelser og daglige tapsopplevelser. Hun måtte over konfirmasjonsalder før hun opplevde en identitet som hørselshemmet.
Oppvokst på småbruk
Men la oss ta det hele fra start. Hvem er kvinnen som nylig ble valgt til forbundsleder 28 år etter at det sist var en kvinne som hadde dette øverste tillitsvervet i HLF?
Vi må til et lite småbruk i Vingrom sør for Lillehammer. To måneder før termin kommer den bittelille attpåklatten Bjørg Synnøve. Hun vokser opp omgitt av snille søsken og nabobarn, kyr, griser, sauer og skog. Mor Karen merker tidlig at minstejenta ikke reagerer på lyd og er annerledes enn søsknene på fem og sju år.
- Foreldrene mine var tidlig oppmerksom på at jeg hørte dårlig, men jeg ble ikke særbehandlet på noe vis i oppveksten.
Mobbet på skolen
Etter det skremmende besøket hos øre-nese-halslegen fikk Bjørg høreapparat på venstre side. Det hadde hun på seg første skoledag, senere ble apparatet «glemt» hjemme.
- Jeg nektet å bruke høreapparatet fordi jeg ble ertet på skolen. I tillegg hadde jeg en talefeil som ble lagt merke til. Jeg bodde omtrent fem kilometer fra skolen, og når jeg møtte noen av guttene på skoleveien, kunne de ta fra meg sparken eller sykkelen og si slemme ting.
Under et skolejubileum for noen år siden ba en av de nå godt voksne guttene om unnskyldning, forteller Bjørg. Hun husker også audiopedagogen hun gikk til på hørselssentralen, som prøvde å lære henne s-lyden.
- Han var faglig flink, selv om han ikke var logoped. Men han måtte gi opp til slutt. Jeg klarer fortsatt ikke å si bokstaven s riktig. Ha, ha.
Godt forberedt
Hun tar imot Din Hørsel hjemme på Hovseter i Oslo drøyt to uker etter at hun fikk stående applaus på landsmøtet i Bodø. I stua venter en stabel med nystekte vafler, hjemmelaget jordbærsyltetøy og nytrukken kaffe. Ektemannen Finn er «gjemt bort» på kontoret.
HLFs nye forbundsleder har forberedt seg godt og har flere ark med stikkord og tema hun gjerne vil snakke om. Men hun tåler at vi går utenom hennes manus, når hun skjønner at journalistblokka er full av spørsmål om en rekke andre temaer.
Bortsett fra mobbingen oppsummerer hun egen oppvekst som god og trygg. Hun klarte seg godt både faglig og sosialt på folkeskolen. Mens høreapparatet lå hjemme i en skuff, satt Bjørg l
Gå til medietOver 60 år senere husker hun fortsatt morens sjokkerte øyne og at ansiktsfargen ble borte inne på legekontoret til øre-nese-halslegen på Lillehammer.
- Mor var så flott med hatt og blå penkåpe den dagen. Da vi kom ut, falt hun plutselig i bakken fordi hun besvimte. Jeg ble så redd! Den strenge øre-nese-halslegen hadde skremt vettet av både meg og henne.
«Stokk døv» var altså diagnoser man kunne få som hørselshemmet på begynnelsen av 1960-tallet. Bjørg Kampestuen-Berntzen, nyvalgt forbundsleder i Hørselshemmedes Landsforbund, vet hva som ligger bak slike ord i form av mobbing, skam, ekstra anstrengelser og daglige tapsopplevelser. Hun måtte over konfirmasjonsalder før hun opplevde en identitet som hørselshemmet.
Oppvokst på småbruk
Men la oss ta det hele fra start. Hvem er kvinnen som nylig ble valgt til forbundsleder 28 år etter at det sist var en kvinne som hadde dette øverste tillitsvervet i HLF?
Vi må til et lite småbruk i Vingrom sør for Lillehammer. To måneder før termin kommer den bittelille attpåklatten Bjørg Synnøve. Hun vokser opp omgitt av snille søsken og nabobarn, kyr, griser, sauer og skog. Mor Karen merker tidlig at minstejenta ikke reagerer på lyd og er annerledes enn søsknene på fem og sju år.
- Foreldrene mine var tidlig oppmerksom på at jeg hørte dårlig, men jeg ble ikke særbehandlet på noe vis i oppveksten.
Mobbet på skolen
Etter det skremmende besøket hos øre-nese-halslegen fikk Bjørg høreapparat på venstre side. Det hadde hun på seg første skoledag, senere ble apparatet «glemt» hjemme.
- Jeg nektet å bruke høreapparatet fordi jeg ble ertet på skolen. I tillegg hadde jeg en talefeil som ble lagt merke til. Jeg bodde omtrent fem kilometer fra skolen, og når jeg møtte noen av guttene på skoleveien, kunne de ta fra meg sparken eller sykkelen og si slemme ting.
Under et skolejubileum for noen år siden ba en av de nå godt voksne guttene om unnskyldning, forteller Bjørg. Hun husker også audiopedagogen hun gikk til på hørselssentralen, som prøvde å lære henne s-lyden.
- Han var faglig flink, selv om han ikke var logoped. Men han måtte gi opp til slutt. Jeg klarer fortsatt ikke å si bokstaven s riktig. Ha, ha.
Godt forberedt
Hun tar imot Din Hørsel hjemme på Hovseter i Oslo drøyt to uker etter at hun fikk stående applaus på landsmøtet i Bodø. I stua venter en stabel med nystekte vafler, hjemmelaget jordbærsyltetøy og nytrukken kaffe. Ektemannen Finn er «gjemt bort» på kontoret.
HLFs nye forbundsleder har forberedt seg godt og har flere ark med stikkord og tema hun gjerne vil snakke om. Men hun tåler at vi går utenom hennes manus, når hun skjønner at journalistblokka er full av spørsmål om en rekke andre temaer.
Bortsett fra mobbingen oppsummerer hun egen oppvekst som god og trygg. Hun klarte seg godt både faglig og sosialt på folkeskolen. Mens høreapparatet lå hjemme i en skuff, satt Bjørg l
