På makronivå ser likevel bildet positivt ut. Det er flere sysselsatte nå enn før pandemien. Norsk økonomi har skutt fart igjen. Men på flere områder står vi overfor veivalg som vil være viktige for hvilken retning Norge tar ut av pandemien.
Mobilitet i arbeidsmarkedet
Det vil fremover være behov for mer mobilitet og omstillingsevne i arbeidslivet. Da må det bli slutt på at arbeidsgiverne låser inne sine ansatte på ulike måter. Unge arbeidstagere blir allerede i sin første jobb møtt med arbeidskontrakter som inneholder konkurranseklausuler. Det er ingen grunn til at nyutdannede skal ha konkurranseklausuler. Også eldre arbeidstagere kan oppleve å bli innelåst hos en arbeidsgiver. Pensjonssystemer som ikke snakker sammen, eller AFP-modeller som forutsetter at man er ansatt i en spesiell type bedrift ved 62 år, er med på å svekke arbeidstagernes muligheter til å bevege seg i arbeidsmarkedet. Sist, men ikke minst, har vi sett at langvarig bruk av permitteringer under pandemien har vært innelåsende. Når arbeidsgiver holder på sine ansatte uten å ha en jobb å tilby, mister den ansatte muligheten til å skaffe seg verdifull erfaring.
Et mer produktivt og konkurransedyktig næringsliv
For å opprettholde norsk konkurransekraft må produktivitetsveksten opp. Det er enklere sagt enn gjort. Virkemiddelapparatet må forenkles og målrettes mot å støtte bedre opp under reelle innovasjoner.
Det må bli enklere å starte bedrift uten å miste hele sikkerhetsnettet som arbeidstagere har. Samfunnet er tjent med at idérike mennesker forfølger ideene sine og satser på dem. Men fordi sosiale rettigheter i stor grad følger arbeidsforhold, er det en barriere for å velge å si opp jobben og starte for seg selv. Denne barrieren bør bli lavere.
Det verdiskapende næringslivet trenger kapital, og husholdningene sitter med mye kapital. Fordi skattesystemet favoriserer investeringer i bolig og hytter, finner imidlertid for lite av kapitalen veien til verdiskaping. Aksjerabatten i formuesskatten bør derfor økes.
Næringslivet og forbrukerne bør få en forutsigbar plan for opptrapping av CO 2-avgiften slik at de kan ta informerte valg.
Det grønne skiftet
Markedet bør brukes til det som markedet er bra på. Det er etablert mekanismer for kvoteplikt og CO 2-avgift på utslipp av klimagasser. CO 2-avgiften må økes for å få utslippene ned, og næringslivet og forbrukerne bør få en forutsigbar plan for opptrapping av CO 2-avgiften slik at de kan ta informerte valg.
Smutthull som oppstår, må tettes før de blir for store. Når norske CO2-priser øker, blir det mer lønnsomt å importere varer fra land som har lavere eller ingen CO2-kostnad. Norge bør derfor arbeide aktivt for å bli med på EUs klimatoll, også kalt karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM).
Digitalisering
Digitalisering er noe langt mer enn å flikke på gammeldagse forretningsmodeller. Den mest spennende utviklingen skjer i nye, digitale forretningsmodeller. De kan ofte føre til disrupsjon i næringer som har ligget bakpå med sine forretningsmodeller. Økonomer er sentrale i å utvikle forretningsmodeller og må være frempå og heie frem de disruptive digitale forretningsmodellene.
Norge er rustet til å komme godt ut av pandemien. Om vi spiller på lag med de innovative og verdiskapende kreftene i samfunnet, har vi gode forutsetninger for å lykkes.
Tore Vamraak
Tore Vamraak ble tidenes yngste NHH-student som 15-åring, og har siden hatt sentrale stilinger i offentlig og privat sektor. Han har blant annet jobbet som porteføljeforvalter i NBIM, statssekretær i Finansdepartementet og ved statsministerens kontor, Associate Partner i McKinsey og er nå Econas første sjeføkonom.
I denne spalten deler han sine tanker og analyser om norsk økonomi.
Image-text:
FART I ØKONOMIEN. Det er flere sysselsa!e nå enn før pandemien. Norsk økonomi har sku! fart igjen.
Foto: Gunnar Ridderström/Unsplash
Foto: Julie HrnÄíÅová
