2-4, som fastslår arbeidstakeres rett til å varsle om kritikkverdige forhold
2-5, som setter forbud mot å møte varslere med represalier
3-6, som fastsetter at virksomhetene som hovedregel skal ha interne rutiner for varsling
Et hovedformål med disse varslingsreglene var nettopp å beskytte varslere, bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold samt bidra til å tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønsket.
Hva vil det si å varsle?
Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arbeidsmiljølovens varslingsregler gjelder alle tilfeller der arbeidstakere sier fra om forhold som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet, og som er eller kan være i strid med lover og regler, virksomhetens retningslinjer og alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt. Eksempler på forhold det kan være aktuelt å varsle om, er svikt i sikkerhetsrutiner, arbeidsforhold i strid med arbeidsmiljølovens krav, uforsvarlig saksbehandling og korrupsjon eller andre økonomiske misligheter.
Har varslingsbestemmelsene fungert etter sin hensikt?
Det ble ved vedtakelsen av varslingsbestemmelsene forutsatt at man skulle ha en etterfølgende evaluering av reglene. Det er nå gjennomført en juridisk og en forskningsbasert undersøkelse, og evalueringsrapportene etter disse konkluderer med at lovbestemmelsene i hovedsak fungerer bra og har gjort det enklere og tryggere å varsle, men at det enda er rom for forbedringer.
Enkelte funn i undersøkelsene:
Nesten halvparten av norske arbeidstakere unnlater å varsle om forhold de anser som alvorlige eller kritikkverdige, og den viktigste grunnen er frykten for represalier.
Varslingsrutiner på arbeidsplassen er en viktig suksessfaktor for et godt varslingsklima i virksomhetene. Ansatte i virksomheter som har varslingsrutiner, varsler mer enn ansatte i virksomheter uten slike rutiner, og slike rutiner gir flere gjennomførte endringer av de kritikkverdige forholdene det varsles om.
Det er behov for en bevisstgjøring om og holdningsendring til varsling i arbeidslivet.
Det er behov for å gjøre varslingsrutiner til et tydeligere lovkrav, og loven bør dessuten sette minstekrav til varslingsrutinenes innhold.
Loven bør regulere forholdet til innleide.
Regjeringen foreslår enkelte tiltak for å styrke varslervernet ytterligere
Regjeringen ved Arbeids- og sosialdepartementet har som følge av resultatene som fremkom i rapportene, nå sendt ut høringsforslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling.
Utbedre rutinene for varsling
Rutinebestemmelsen for varsling finner vi i arbeidsmiljøloven 3-6: Arbeidsgiver er forpliktet til å utarbeide rutiner/ legge til rette for intern varsling dersom arbeidsgiver etter en skjønnsmessig vurdering kommer frem til at det er behov for slike tiltak. Dette avhenger av risikoforholdene og ytringsklimaet i virksomheten. Ukompliserte virksomheter med få ansatte vil normalt ikke være omfattet av plikten, men terskelen for å igangsette tiltak fra arbeidsgivers side skal ikke være høy.
Det har vært reist kritikk mot at plikten er for skjønnsmessig. Departementet mener en mer tydelig avgrensning av virkeområdet for bestemmelsen vil kunne være en pådriver for at enda flere arbeidsgivere etablerer rutiner for varsling. Det er derfor hensiktsmessig at lovteksten gir tydeligere veiledning både om når det er plikt til å iverksette tiltak, hvilke tiltak som da i tilfelle kreves, og hvordan kravet skal etterkommes. Departementet foreslår derfor visse krav til varslingsrutinene:
Departementet antar at virksomheter som har ti ansatte, bør ha en ubetinget plikt til å etablere formelle varslertiltak, og at man ved denne grensesettingen vil balansere hensynet til behovet for å ha varslingsrutiner opp mot hensynet til å unngå byråkratiske formalkrav for små virksomheter.
Bestemmelsen gir i dag heller ikke nærmere veiledning til hvordan varslingsrutiner rent praktisk skal utformes, eller hva de skal inneholde. Departementet mener det er behov for å presisere visse minimumskrav til rutinenes innhold, både for å øke varslernes forutsigbarhet og for å gjøre det enklere for virksomheten å lage gode rutiner som vil fungere etter sin hensikt. Departementet foreslår derfor at de interne rutinene skal:
skriftliggjøres
beskrive selve fremgangsmåten ved varsling
angi arbeidsgivers fremgangsmåte og håndtering av mottatt varsel og oppfølging av varsling i virksomheten
inneholde oppfordring il arbeidstakerne om å varsle om eventuelle kritikkverdige forhold i virksomheten
ikke være utformet på en måte som virker begrensende på arbeidstakers lovfestede rett til å varsle
lett kunne gjøres kjent overfor arbeidstakerne slik at man ved behov lett kan finne frem til disse
skal tydeliggjøre krav om arbeidstakermedvirkning ved utarbeidelse av varslingsrutiner
Varslervernet skal også gjelde for innleid arbeidskraft
Arbeidsmiljølovens utgangspunkt er at den regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og deres egne ansatte. Ettersom den innleide arbeidstakeren ikke er ansatt i den virksomheten vedkommende er leid ut til og arbeider i, men derimot i utleievirksomheten, vil den innleide som varsler om forhold i innleievirksomheten, dermed ikke være omfattet av varslervernet. Departementet foreslår å utvide varslervernet til også å skulle omfatte innleide arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold i innleierens virksomhet. Det vil være en like sterk allmenninteresse i at kritikkverdige forhold kommer frem og opphører, uavhengig av om de oppdages av arbeidsgiverens egne ansatte eller innleide arbeidstakere, og innleide vil ha samme behov for gjengjeldelsesvern som virksomhetens egne ansatte. Gode grunner taler derfor for at innleide arbeidstakere i varslingsøyemed bør likestilles med innleievirksomhetens egne ansatte.
Bedre beskyttelse av identiteten til den som varsler til offentlige myndigheter
Varsling til offentlige myndigheter er lite utbredt, og statistisk materiale viser at varsling til tilsynsmyndighetene er kontroversielt: Det er lav toleranse for direkte varsling til myndighetene, og det antas at varsling på denne måten kan øke risikoen for represalier. Departementet mener dette kan tenkes unngått dersom det forblir ukjent hvem som har varslet myndighetene. Gjeldende rett gir kilder som varsler Arbeidstilsynet om forhold som er i strid med loven, krav på hemmelighold - også overfor den anmeldte. Departementet foreslår imidlertid at taushetsplikten skal gjelde ved varsling til alle offentlige myndigheter, ikke bare Arbeidstilsynet, men også andre, som eksempelvis politiet, ØKOKRIM, Datatilsynet, Konkurransetilsynet, Miljødirektoratet, Petroleumstilsynet, Statens helsetilsyn, Mattilsynet, fylkesmennene og Sivilombudsmannen. Taushetsplikten foreslås utvidet til også å gjelde selv om det kritikkverdige forholdet det varsles om, ikke nødvendigvis er av lovstridig karakter. Dette vil sikre arbeidstakere den samme identitetsbeskyttelsen uavhengig av hva de varsler om, og til hvilken myndighet.
Taushetsplikten må omfatte varslerens navn og andre identifiserende opplysninger som kan lede til avsløring av hvem som har varslet, så som arbeidssted, stilling og lignende.
Samle reglene om varsling i arbeidsmiljøloven i et eget, nytt kapittel 2A
Arbeidsmiljølovens regler om varsling er i dag plassert i to ulike kapitler. Departementet mener det vil være hensiktsmessig å samle disse i ett kapittel, både av brukerhensyn og for å synliggjøre et viktig tema.
Hva mener Econa ved Akademikerne om forslagene som fremsettes?
Akademikerne støtter departementets overordnede vurdering av behovet for å tydeliggjøre hvilke virksomheter som er forpliktet til å utarbeide varslingsrutiner, og hvilke krav som skal stilles til innholdet i rutinene. Akademikerne har imidlertid enkelte merknader til noen av forslagene.
Akademikerne er usikre på nødvendigheten av å ha en grense for antall ansatte, ettersom kravet om varslingsrutinene bør gjelde generelt. Det anses som svært viktig at flest mulig virksomheter har utarbeidet varslingsrutiner. Den foreslåtte grensen for ti ansatte er etter Akademikernes syn for høy, da hele 132 000 virksomheter i Norge har en til ni ansatte ifølge SSBs tall i høringsuttalelsen. En betydelig andel virksomheter vil da falle utenfor forpliktelsen, og Akademikerne foreslår derfor at grensen bør settes til virksomheter med fem ansatte.
Akademikerne støtter videre forslaget om å utvide varslervernet til også å omfatte innleide arbeidstakere. Innleide arbeidstakere er omfattet av virksomhetens daglige drift, kontroll og ledelse og vil på lik linje med innleievirksomhetens egne ansatte ha en naturlig tilgang på informasjon som kan avsløre om det forekommer kritikkverdige forhold i en virksomhet.
Også kravene som foreslås til innholdet i varslingsrutinene, støttes. Det er helt sentralt at rutinene er skriftlige, at de inneholder en fremgangsmåte for varsling, og at den videre oppfølgingen fra arbeidsgivers side beskrives i rutinene. Også tydeliggjøring om at rutinene skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, støttes. Akademikerne etterlyser imidlertid utredning av hvilke konsekvenser brudd på slike rutiner skal kunne medføre.
Akademikerne støtter også at varslingsreglene utformes slik at de i størst mulig grad ivaretar varslerens behov for beskyttelse samt en generell bestemmelse om taushetsplikt ved varsling til alle offentlige myndigheter. Forslaget vil styrke varslervernet og samtidig medvirke til at terskelen for varsling blir lavere.
Avslutningsvis støtter Akademikerne også departementets forslag om å samle bestemmelsene om varsling i et eget kapittel som vil bidra til å synliggjøre bestemmelsene.
Hva skjer videre?
Frist for å sende inn høringssvar er 1. oktober 2016. Etter fristens utløp utarbeider departementet forslaget til lovendring.
Departementet har også varslet at det jobbes med å nedsette en ekspertgruppe som mer helhetlig skal gjennomgå dagens varslingsregler og komme med ytterligere utbedringsforslag.
Forfatter: Kathrine Lekven Christensen
