Under ledelse av President Xi Jinping har kinesiske myndigheter siden 2013 sakte men sikkert strammet grepet ytterligere om forskning og undervisning. Likevel reiste den største delegasjonen i norsk universitets- og høgskolehistorie, med 300 deltagere ledet av statsråd Nybø, til Kina i 2018. Det var fortsatt tro på at FOU-samarbeid med den raskt voksende forskningsnasjonen, handelspartneren og globale aktøren var avgjørende for Norge.
Siden denne reisen fant sted har vi, igjen, sett en ny utvikling. Nye geopolitiske trusler, handelskrig, covid19, strengere kontroll med forskere og undervisere i Kina, og utvidet digitalisert overvåking av befolkningen. Også norske forskere opplever økt sensur ved publisering i Kina og tettere kontroll med samarbeidspartnere.
Alle disse faktorene har medført en generell nedkjøling av samarbeidsklimaet, også i FOU-sammenheng. Selv om ingen snakker om akademisk boikott, er det blitt tydeligere enn noensinne før at ethvert initiativ til norsk-kinesisk FOU-samarbeid må vurderes nøye. Det er ikke lengre nok at deltakerne i et forskningsprosjekt er sterke på sitt fagfelt. Både deltakerne og den institusjonen de jobber på, trenger kompetanse til å forstå den politiske og akademiske strukturen i Kina som ethvert samarbeidsprosjekt - bevisst eller ubevisst - inngår i. Den konteksten har blitt skarpere og mer krevende.
Nå har, i tillegg, norske myndigheter annonsert en ny og betydelig innstrammet eksportkontroll av kunnskapssektoren. Politikken er foreløpig ikke
