Fontene forskning
17.12.2020
Arne Johan Vetlesen (2020) Smerte i vår tid. Dinamo forlag
Arne Johan Vetlesen slår fast i sin bok
Smerte i vår tid at smerten hører menneskelivet til. I sin bok Smerte som kom ut i 2004 viste Vetlesen til Margareth Thatchers utsagn: «There is no such thing as a society». Som sosialfilosof løfter Vetlesen fram den sosiale dimensjonen som står så sentralt i faget sosialt arbeid. Det er derfor tankevekkende at Vetlesen denne gangen tar inn Boris Johnsens ord med motsatt påstand om at samfunnet finnes. Korona-krisen, som naturkrise, viste med all tydelighet hvor avgjørende samfunnet er for at vi skal overleve. Dette aspektet er styrket i årets bok, samtidig som nyere eksempler illustrerer poengene.
BOKA SPENNER OVER et vidt felt fra økofilosofi til psykologi. Gjennom å gripe over et såpass bredt felt, bidrar Vetlesen til å åpne vårt blikk for hvordan vårt indre bilde av oss selv, vår egen tilstedeværelse i verden, er dypt forankret i vårt samfunn og ikke minst i vår natur. Et sentralt begrep i boka er «økosorg» - et fenomen i vår tid. Denne klangbunnen åpner opp for å kunne se at vår tid trolig er den epoken som tydeligst har vist smertevegring. Likevel vil smerte alltid være et ufravikelig grunnvilkår i menneskelivet. Til like med mange av Vetlesens filosofiske bidrag gjentar han det som jeg oppfatter er hans grunnleggende utgangspunkt, at vi som mennesker er avhengige av andre. Derfor er vi sårbare i vår grunnstruktur.
Av dette følger opplevelse av og erfaring med smerte som noe som ubønnhørlig hører menneskelivet til. Et liv uten smerte ville ha blitt et meningsløst liv.
MEN HVORDAN VI forholder til smerte er høyst forskjellig. Mens noen er svært mottakelige, fortrenger andre den. Disse ulikhetene skaper muligheter for at noen kan flytte egen smerte over på andre og
Les opprinnelig artikkelSmerte i vår tid at smerten hører menneskelivet til. I sin bok Smerte som kom ut i 2004 viste Vetlesen til Margareth Thatchers utsagn: «There is no such thing as a society». Som sosialfilosof løfter Vetlesen fram den sosiale dimensjonen som står så sentralt i faget sosialt arbeid. Det er derfor tankevekkende at Vetlesen denne gangen tar inn Boris Johnsens ord med motsatt påstand om at samfunnet finnes. Korona-krisen, som naturkrise, viste med all tydelighet hvor avgjørende samfunnet er for at vi skal overleve. Dette aspektet er styrket i årets bok, samtidig som nyere eksempler illustrerer poengene.
BOKA SPENNER OVER et vidt felt fra økofilosofi til psykologi. Gjennom å gripe over et såpass bredt felt, bidrar Vetlesen til å åpne vårt blikk for hvordan vårt indre bilde av oss selv, vår egen tilstedeværelse i verden, er dypt forankret i vårt samfunn og ikke minst i vår natur. Et sentralt begrep i boka er «økosorg» - et fenomen i vår tid. Denne klangbunnen åpner opp for å kunne se at vår tid trolig er den epoken som tydeligst har vist smertevegring. Likevel vil smerte alltid være et ufravikelig grunnvilkår i menneskelivet. Til like med mange av Vetlesens filosofiske bidrag gjentar han det som jeg oppfatter er hans grunnleggende utgangspunkt, at vi som mennesker er avhengige av andre. Derfor er vi sårbare i vår grunnstruktur.
Av dette følger opplevelse av og erfaring med smerte som noe som ubønnhørlig hører menneskelivet til. Et liv uten smerte ville ha blitt et meningsløst liv.
MEN HVORDAN VI forholder til smerte er høyst forskjellig. Mens noen er svært mottakelige, fortrenger andre den. Disse ulikhetene skaper muligheter for at noen kan flytte egen smerte over på andre og
