Ang er professor i statsvitenskap ved University of Michigan og forfatter av «How China escaped the poverty trap». I den kritikerroste boka kommer hun med nye perspektiver på det «kinesiske mirakelet». Ang, som mylig besøkte Oslo, argumenterer for at det er mye andre utviklingsland kan lære av veksten i Kina, men at lærdommen er annerledes enn det mange eksperter og økonomer tidligere har argumentert for. I arbeidet med boka bruket Ang blant annet mye tid på å reise rundt i Kina og intervjue eldre byråkrater, lokale ledere og grûndere. Hun fikk dem til å fortelle dem om hva som faktisk skjedde i tiårene hvor Kina gikk fra å være et sært fattig land til verdens nest største økonomi.
- Det er skrevet en masse bøker om Kinas vekst og utvikling. Hvorfor ville du skrive en bok om dette?
- Min motivasjon var i utgangspunktet svært enkel. Jeg ville løse det evige høna eller egget-spørsmålet i utviklingsfaget: Hva er det som kommer først: gode institusjoner eller økonomisk vekst. Jeg oppdaget at jeg ikke kom noe nærmere et svar på dette spørsmålet hvis jeg brukte de tradisjonelle metodene og den tradisjonelle rettlinjede måten å tenke på som jeg var opplært i. Man kan ikke løse et ikke-linært problem ved å tenke linært. Jeg måtte derfor tenke nytt rundt begrepet utvikling, finne nye begreper og bruk dette på Kina.
Fattigere enn Tsjad i 1980
- Så hvordan klarte Kina å unnslippe «fattigdomsfellen»?
- Før jeg svarer på det tror jeg det er viktig å underst
