- Noe av det som kom fram var frivol og grotesk humor, vi var ganske fascinerte av det etterpå, sier postdoktor Birgitta H. Gripsrud ved Det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger (UiS).
Sammen med norske og britiske kolleger har hun gjennomført en studie som er nybrottsarbeid av to grunner: Fordi den psykososiale metoden, visuell matrise, er ny og fortsatt under utvikling, og fordi det er første gang det gjøres en empirisk studie på erfaringer og meninger knyttet til brystet.
- Kvinnebrystet er komplekst og utfordrende å gå inn i.
I forskningsartikkelen «Psychosocial and Symbolic Dimensions of the Breast Explored through a Visual Matrix» kommer det fram frodige fortellinger om bryster: om hengende bryster som kan slenges over skulderen og et melkesprutende bryst som brukes som våpen mot en mannlig partner. I tillegg til alvorstunge skildringer av brystet knyttet til destruktivitet og dødelighet i brystkreft.
- Funnene sto i veldig kontrast til stereotypiske ideer om brystet som objekt og blikkfang. Metoden åpnet for en veksling mellom alvor og løssluppenhet, hvor deltakerne kunne assosiere sammen rundt noe som vanligvis er vanskelig å snakke om, sier Gripsrud.
Metode under arbeid
Metoden «visuell matrise», eller Visual Matrix som den opprinnelig heter, går ut på å framkalle billedlige forestillinger i en gruppesituasjon, og sette i gang assosiasjonsprosesser som får fram tanker, følelser og ideer.
Birgitta H. Gripsrud er postdoktor ved Universitetet i Stavanger. Foto: UiS
Metoden er unnfanget av britene Lynn Froggett og Julian Manley i forskningsgruppa for psykososiale studier på University of Central Lancashire (se faktaboks), og videreutviklet sammen med norske og danske forskere gjennom to prosjekter.
Et karaktertrekk ved metoden er at den appellerer til deltakernes billedlige forestillingsevne, og dermed kan fange opp både individuelle assosiasjoner og betydninger som er felles for flere.
Da metoden først ble prøvd ut i Storbritannia, var det for å evaluere virkninger av et offentlig kunstprosjekt for folk i et lokalsamfunn, og for å prøve å forstå hvordan publikum engasjerte seg i kunstutstillingen.
Ettersom folk ofte strever med å sett
