Artikkelen er basert på en fordypningsoppgave som er skrevet i forbindelse med spesialistgodkjenning innen «Rådgiving og veiledning innen prøvetaking og PNA».
Bioingeniøren er et vitenskapelig tidsskrift, indeksert i SveMed+ og NORART.
Denne artikkelen er fagfellevurdert og godkjent etter Bioingeniørens retningslinjer.
Forfatterveiledning
Informasjon til fagfeller
Bente Omenås er bioingeniørspesialist, laboratoriekonsulent, Noklus, Helse Fonna
Wenche Iren Bjelkarøy er bioingeniør, master i helsefag, avdelingsingeniør, Noklus hovedkontor, Haraldsplass Diakonale sykehus
Svein Ivar Fylkesnes er sykehjemslege, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og geriatri, Noklus
E-post: bente.omenaas@helse-fonna.no
Bakgrunn. Noklus har i tidligere spørreundersøkelser påvist utfordringer hos helsepersonell i primærhelsetjenesten med hensyn til å følge nasjonale retningslinjer for bruk av urinstrimmelundersøkelse og kriterier for dyrkning av urin. Vi ønsket å undersøke i hvilken grad dette også gjelder i sykehus.
Materiale og metode. En elektronisk spørreundersøkelse om urinundersøkelser ble laget. Ledere ved somatiske avdelinger ved Haugesund sjukehus ble muntlig informert og fikk deretter tilsendt e-post med informasjon om og lenke til spørreundersøkelsen. Etter avtale videresendte lederne lenken til ansatte i egen avdeling.
Resultater. Undersøkelsen viser at leger alltid eller ofte avgjør om urinstrimmelundersøkelse skal utføres i 80 prosent av tilfellene, og tilsvarende 86 % ved spørsmål om rekvirering av bakteriologisk undersøkelse. Men 63 % svarer at sykepleiere også alltid eller ofte tar avgjørelser om urinstrimmelundersøkelse, og tilsvarende 50 % svarer at sykepleiere avgjør behov for bakteriologisk undersøkelse. 68 % oppgir innkomst som indikasjon for urinstrimmelundersøkelse. 75 % svarer at lukt og grums i urinen alltid eller ofte er indikasjon for bakteriologisk undersøkelse. Skriftlig informasjon til pasienter om urinprøvetaking er ikke
