Men noe begynner å skje: Både i og utenfor Norge vokser det fram proteststemmer som ser på den rådende styringsideologien i akademia som en trussel mot den frie forskningen, mot studenter og akademikeres trivsel og psykiske helse, og mot likestilling, mangfold og demokrati. De tar nå til orde for en verdirevolusjon av akademia.
Underskudd på medfølelse
En av dem er den britiske arbeids- og organisasjonspsykologen Kathryn Waddington. Hun mener vi må snakke om medfølelse (engelsk compassion), eller mangelen på den, i dagens akademiske kultur.
- Mange av de store problemene i akademia med ulikestilling, diskriminering og misnøye blant studenter og ansatte, skyldes et underskudd på medfølelse - både med en selv og mellom studenter og universitetsansatte, sier Waddington, som i dag er ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsvitenskap på University of Westminster i London.
- Medfølelse må likevel ikke bare bli et moteord og nok et punkt på universitetets sjekkliste.
Waddington knytter medfølelses-underskuddet til privatiseringen av høyere utdanning i Storbritannia. Fra 1980- og 90-tallet fikk organisasjonsstyringsmodellen New Public Management innpass i den vestlige universitets- og høgskolesektoren. Siden 2010 har britiske høyere utdanningsinstitusjoner vært gjenstand for ytterligere kutt i statlig støtte, og universitetene har i økende grad måttet konkurrere om både forskningsfinansiering og studenter.
Både undervisning og forskning har dermed blitt underlagt et «valuta for pengene»-prinsipp, målt ut fra gitte kvalitetsindikatorer. Et slikt profitt- og effektivitetssystem vil også påvirke organisasjonskulturen og sosiale relasjoner blant studenter og ansatte, ifølge Waddington.
- Instrumentelle sosiale relasjoner dominerer i dagens akademia. Mennesker blir til et middel for å nå et mål, istedenfor å ha en verdi i seg selv. I et slikt miljø blir kollektive verdier og medfølelse kvalt, sier Waddington.
Hun viser til en arbeidsmiljøundersøkelse utført av Times Higher Education i 2014. I undersøkelsen svarte en tredjedel av respondentene at de følte at deres fagområde ikke var verdsatt av universitetet og nesten halvparten synes det var vanskelig å få sin stemme hørt. Mange uttrykte også bekymring for mobbing på arbeidsplassen og bruk av midlertidige ansettelser.
- Denne trenden har bare blitt mer markant siden 2014, sier Waddington.
Et perspektiv for å forstå makt
For å snu trenden, må utdanningsinstitusjoner og lederne deres bygge en kultur der medfølelse er en sentral verdi, mener Waddington.
Men hvordan kan vi definere medfølelse? Hva kan universiteter og høgskoler gjøre for å bli mer medfølende? Og hva har det med likestilling og mangfold i akademia å gjøre?
- Medfølelse er sympati og omtanke for individer som av ulike grunner opplever motgang og ulykke, og et sterkt ønske om å lindre deres smerte. I tillegg må virkelig medfølelse alltid innebære handling. Det er ikke nok å føle med noen: Du må gjø
