Dessverre vet vi ikke noe om omfanget, og alt for lite om hvilke faktorer og sektorer som er viktigst når vi skal bekjempe og begrense denne tapping av ressurser fra fattige utviklingsland. Påstandene om 50 milliarder USD kapitalflukt fra Afrika årlig, og kanskje 1000 milliarder globalt, er nesten som tatt ut av lufta.
Zambia taper ikke to til fire milliarder dollar årlig.
De grunnløse påstandene om en ulovlig kapitalflukt på mellom to og fire milliarder dollar årlig fra Zambia gjorde arbeidet med å reformere skattesystemet og effektivisere skatteinnkrevingen vanskeligere, og undergravde forsøkene på å skape en gjensidig forståelse og informert debatt om utfordringene i gruvesektoren og skattlegging av denne. Ulovlig kapitalflukt skjer, men ikke på et slikt nivå og ikke primært fordi koppereksporten underprises, slik det ble påstått.
Kilden til tallene var tankesmien Global Financial Integrity (GFI), som benytter seg av handelsstatistikk som et viktig grunnlag for sine data. I Zambia var denne handelsstatistikken totalt misvisende. Den viste at eksporten skulle til Sveits der det bare var et salgskontor, mens kobberet var på vei til Kina og andre kjøperland - helt lovlig og stort sett til verdensmarkedspriser. GFIs metode førte imidlertid til myten om den store kapitalflukten.
Store feilkilder og vanskelige beregninger
Selve begrepet «illicit» er egentlig litt ullent, og blir tolket som både å gjelde klart ulovlig kapitaleksport og skattesnyteri, men også eksport av inntekter som unndras skatt ved hjelp av uetisk utnyttelse av skattehull, manglende kontroll og liknende. Det er selvsagt også vanskelig å kartlegge kapitalbevegelser som skjules nettopp fordi de er ulovlige. Men her er det selve metoden som benyttes, som kan føre galt av sted.
Global Financial Integrity, basert i Washing
