I Huelva i Spania brukar jordbærdyrkarane kvinner frå Marokko som arbeidskraft. Til saman utgjer dei 20 prosent av sesongarbeidarane.
- Dei blir både underbetalte og utnytta, og det har kome inn klager om seksuell trakassering, manglande løyve til å vera borte under sjukdom og inga opning for kvilepausar, konstaterer jusstudent Maria Leal Lillo på Norsk senter for menneskerettar ved UiO. Ho har skrive om desse kvinnene i ei masteroppgåve om rasediskriminering med tittelen: Rights awareness in circular migration: a multi-stakeholder approach. The case of Moroccan women migrant workers in Huelva (Spain).
- 100 prosent overraska
I førre veke blei oppgåva hennar kåra som den beste av sju nominerte på Det juridiske fakultetet innanfor rasediskrimering.
- Det blei eg 100 prosent overraska over. Eigentleg hadde eg ikkje ein gong tenkt å vera til stades under prisutdelinga, sidan eg ikkje bur i Oslo, men eg blei sterkt oppfordra til å vera der. No er glad for at eg kom dit, seier Maria Leal Lillo til Uniforum etter prisutdelinga.
- Kva var grunnen til at du valde å skriva om dei kvinnelege arbeidarane frå Marokko i Huelva i Andalucia?
- Sidan eg kjem frå Spania, ville eg gjerne skriva om eit tema som var relatert til spanske forhold. Situasjonen til desse kvinnene høyrde eg først om i ein podkast om feminisme. Der viste dei til korleis mange marokkanske kvinner tok seg arbeid på jordbærgardar i Spania, utan at dei blei informerte om rettane sine. Samtidig måtte dei forlata familiane sine i Marokko. Dei er s