Eksemplene de trekker fram er mange. De digitale læringsplattformene Canvas og Blackboard brukes til å utveksle informasjon mellom studenter og forelesere. Turnitin brukes til å avdekke plagiering, mens åpne online kurs bruker de amerikanske læringsplattformene Coursera og EdX. Applikasjoner, eposttjenester, operativsystemer og skytjenester leveres av Google og Microsoft. Forskere bruker også en rekke kommersielle tjenester som ResearchGate, Academia.edu, Google Scholar, SciVal, Slack og YouTube i forskning og undervisning.
Studenter og forelesere blir produkter
Disse plattformene er attraktive fordi de er rimelige, slår rektorene fast. Men inntjeningsmodellen til disse selskapene baserer seg i hovedsak på innsamling av brukerdata som brukes til å lage personaliserte annonser og tjenester. Studentene og foreleserne blir dermed produkter.
Dataene tilhører ikke lengre dem, universitetet eller høgskolen, advarer rektorene som understreker at det prinsipielt ikke er noe galt i å benytte kommersielle digitale tjenester.
Problemet er at nederlandske universiteter og høgskoler har liten eller ingen innflytelse på hvordan data samles inn og personaliseres.
Markedet domineres av et mindre antall store selskaper. Konsekvensen for institusjonene blir redusert valgfrihet, avhengighet og en svekket forhandlingsposisjon, skriver rektorene i brevet.
Dette
