I serien dukker mennesker fra steinalderen, vikingtiden og 1800-tallet opp i vår tid. Disse fremvandrerne snakker naturlig nok helt annerledes enn det vi gjør i dag.
Serien tar ingen snarveier. Og dialogen er derfor tidvis på et helt annet språk enn moderne norsk. Det er ingen tilfeldighet:
- Vi ønsket at universet skulle fungere som en slags allegori over et flerkulturelt samfunn, og dette med morsmål er en viktig del av identiteten til folk som lever i eksil - det at man har et språk man deler med de med samme bakgrunn, men som majoriteten ikke forstår, skriver en av manusforfatterne, Anne Bjørnstad, i en e-post til forskning.no.
- Så for oss var det opplagt at de tre fremvandrer-gruppene måtte ha hver sin distinkte aksent og at de to eldste gruppene også hvert sitt «morsmål», og at dette var like viktig som kostyme og produksjonsdesign, sier hun.
Men serieskaperne var usikre på om det ville la seg gjøre i praksis.
- Det så egentlig litt mørkt ut, helt til jeg fant fram til Alexander, Julian og André, skriver Bjørnstad.
Det er Alexander K. Lykke, Julian Kirkeby Lysvik og André Dannevig som Bjørnstad refererer til.
Det er disse tre som står bak det meste av fremmedspråket i Beforeigners.
Sammen har de oversatt dialog til 1800-tallsnorsk, norrønt og til og med laget et eget språk for steinaldermenneskene som de i serien kaller for «mesolittisk».
(F.v) UiO-lingvister Alexander K. Lykke, Julian Kirkeby Lysvik og André Dannevig har samarbeidet med manusforfatterne for å gi et autentisk bilde av språket fra ulike tidsaldre i Norge. (Foto: Ulla Gjeset Schjølberg / forskning.no)
Gammeldags norrønt
Alexander K. Lykke, stipendiat ved Universitetet i Oslo har jobbet med å oversette dialogen til norrønt. Og selv om det finnes mange skriftl