BUSKAP
25.06.2021
Fenotypetesten på Staur har vært et viktig tiltak i den norske kjøttfeavlen og testen er i stadig utvikling.
Tyrs fenotypeteststasjonen på Staur ble offisielt åpnet 27. august 1998 av fylkesmannen i Hedmark, Sigbjørn Johnsen. Før dette var det noen testforsøk i samarbeid med ulike aktører, men det var nå en kom skikkelig i gang
Automatisk måling av individuelt fôropptak
Det spesielle ved fenotypetesten på Staur er automatisk måling av hver enkelt okses fôropptak - både grovfôr og kraftfôr og, individuelle kroppsvektregisteringene. Dette muliggjør beregning av fôrutnyttelse på individnivå. Da stasjonen ble åpnet i 1998 gikk det rykter om at en forsøksstasjon i Sør-Afrika hadde tilsvarende muligheter, og vi vet at flere andre land har tilvekst-tester, men få eller ingen registrerer individuelt fôropptak slik som vi gjør på Staur.
Første testomgang på Staur ble avsluttet våren 1999. 60 okser ble testet, 15 okser av hver av rasene Aberdeen Angus, Charolais, Hereford og Simmental.
Viktig for avlsarbeidet
Fenotypetesten på Staur har vært et positivt tiltak i den norske kjøttfeavlen. Faste rammer og seleksjonskriterier for hvem som skal bli avlsokser, og spesielt seminokser, er viktig for kontinuiteten i avlsarbeidet. Regelverket har naturlig nok endret seg noe på 20 år - det er en naturlig utvikling. Dette fordi man har måttet finne ut hva som fungerer og hva som ikke gjør det, og fordi avlsframgang og ny tilgang på verktøy har gitt mulighet for å stramme inn. Slik vil det også være i fremtiden. Et av verktøyene som har kommet til underveis er avlsverdier, som ikke fantes på kjøttfe da teststasjonen åpnet i 1998. Avlsverdier for produksjonsegenskapene kom først to år etterpå, og det tok enda flere år før det kom avlsverdier på fødselsegenskaper. Innføringen av del- og totalindekser i 2016 ga nye muligheter for et mer helhetlig og målrettet avlsarbeid, dette brukes nå aktivt i seleksjonen av testkandidater inn til
Gå til medietAutomatisk måling av individuelt fôropptak
Det spesielle ved fenotypetesten på Staur er automatisk måling av hver enkelt okses fôropptak - både grovfôr og kraftfôr og, individuelle kroppsvektregisteringene. Dette muliggjør beregning av fôrutnyttelse på individnivå. Da stasjonen ble åpnet i 1998 gikk det rykter om at en forsøksstasjon i Sør-Afrika hadde tilsvarende muligheter, og vi vet at flere andre land har tilvekst-tester, men få eller ingen registrerer individuelt fôropptak slik som vi gjør på Staur.
Første testomgang på Staur ble avsluttet våren 1999. 60 okser ble testet, 15 okser av hver av rasene Aberdeen Angus, Charolais, Hereford og Simmental.
Viktig for avlsarbeidet
Fenotypetesten på Staur har vært et positivt tiltak i den norske kjøttfeavlen. Faste rammer og seleksjonskriterier for hvem som skal bli avlsokser, og spesielt seminokser, er viktig for kontinuiteten i avlsarbeidet. Regelverket har naturlig nok endret seg noe på 20 år - det er en naturlig utvikling. Dette fordi man har måttet finne ut hva som fungerer og hva som ikke gjør det, og fordi avlsframgang og ny tilgang på verktøy har gitt mulighet for å stramme inn. Slik vil det også være i fremtiden. Et av verktøyene som har kommet til underveis er avlsverdier, som ikke fantes på kjøttfe da teststasjonen åpnet i 1998. Avlsverdier for produksjonsegenskapene kom først to år etterpå, og det tok enda flere år før det kom avlsverdier på fødselsegenskaper. Innføringen av del- og totalindekser i 2016 ga nye muligheter for et mer helhetlig og målrettet avlsarbeid, dette brukes nå aktivt i seleksjonen av testkandidater inn til
