Demens & Alderspsykiatri
06.08.2019
Helt siden Håkon Holvik Torgunrud jobbet som pleiemedhjelper ved Frogner menighetshjem har han likt å jobbe med gamle. At han skulle bli overlege ved en alderspsykiatrisk poliklinikk lå likevel ikke i kortene. Den frittalende sørlendingen pleier å si at han tvilte seg inn i psykiatrien.
... Noen tvil kunne ikke spores da Håkon Holvik til Oslo, der han fikk han sin første jobb som pleiemedhjelper ved Frogner. Noen tvil kunne ikke spores da Håkon Holvik Torgunrud i mai loset deltakerne på Landskonferansen i alderspsykiatri gjennom åpningsdagens program. Sikkert og scenevant slo han den faglige tonen an. At overlegen fra Arendal de siste årene har vært gjennom to perioder med alvorlig sykdom kunne heller ikke sees.
- Det er likevel ingen tvil om at jeg drar stor nytte av mine personlige erfaringer i arbeidet, sier han.
Liten telemarking
Da Håkon ble født arbeidet foreldrene ved en barneskole i Bø i Telemark.
- Det ligger en liten telemarking i meg, pleier han å si.
Sju år senere flyttet familien til farens hjemby, Grimstad. Det var her Håkon fikk sin oppvekst, men ferdig med videregående skole flyttet han til Oslo, der han fikk han sin første jobb som pleiemedhjelper ved Frogner
menighetshjem.
- Jeg har alltid likt å arbeide med gamle, det har gått som en rød tråd gjennom mitt yrkesliv. Eldre har mye å fare med. Det er viktig å snakke med dem! Jeg trivdes i stillingen som pleiemedhjelper, til tross for at det var litt av et damemiljø. Som ung mann kunne man til tider føle seg litt ensom.
Lærerike år
Håkon tok sin legeutdannelse ved Oslo universitet. Da han var ferdig utdannet i 1990 gikk ferden videre til Molde.
- Turnustjenesten hadde jeg ved Molde sykehus og i Aukra kommune, det ble en veldig lærerik og artig periode. Deretter fulgte 16 måneders siviltjeneste ved akuttavdelingen på Psykiatrisk storavdeling ved Molde sykehus. De hadde på den tida store bemanningsproblemer, så der ble det
mange utfordringer å takle for en fersk doktor, husker Håkon.
Sin første stilling etter turnus- og siviltjeneste søkte han i Eidsvoll:
- Både kona mi og etternavnet mitt kommer fra Feiring i Eidsvoll.
Håkon trivdes godt som kommunelege II i Eidsvoll kommune.
- Det var mye å sette seg inn i for en fersk lege, og mange ulike oppgaver
og utfordringer, deriblant de som hadde med sykehjemmene å gjøre.
Her fikk han også sin spesialitet i allmennmedisin. Etter sju år i stillingen
tok han permisjon for å være hjemme med sin yngste datter et år.
- Deretter jobbet jeg i fem år ved legesenteret på Kapp i Østre Toten. Det
var en godt organisert og fin kommune å jobbe i. Her hadde jeg også en
bistilling som sykehjemslege.
Forlot landlig idyll
Familien bodde i disse årene på et lite småbruk i Feiring. Det var mye arbeid
med å pusset opp stedet, men det ble til en landlig idyll, med katt, kaniner
og høner på tunet og skauen rett utenfor døra.
- Vi var
Gå til mediet- Det er likevel ingen tvil om at jeg drar stor nytte av mine personlige erfaringer i arbeidet, sier han.
Liten telemarking
Da Håkon ble født arbeidet foreldrene ved en barneskole i Bø i Telemark.
- Det ligger en liten telemarking i meg, pleier han å si.
Sju år senere flyttet familien til farens hjemby, Grimstad. Det var her Håkon fikk sin oppvekst, men ferdig med videregående skole flyttet han til Oslo, der han fikk han sin første jobb som pleiemedhjelper ved Frogner
menighetshjem.
- Jeg har alltid likt å arbeide med gamle, det har gått som en rød tråd gjennom mitt yrkesliv. Eldre har mye å fare med. Det er viktig å snakke med dem! Jeg trivdes i stillingen som pleiemedhjelper, til tross for at det var litt av et damemiljø. Som ung mann kunne man til tider føle seg litt ensom.
Lærerike år
Håkon tok sin legeutdannelse ved Oslo universitet. Da han var ferdig utdannet i 1990 gikk ferden videre til Molde.
- Turnustjenesten hadde jeg ved Molde sykehus og i Aukra kommune, det ble en veldig lærerik og artig periode. Deretter fulgte 16 måneders siviltjeneste ved akuttavdelingen på Psykiatrisk storavdeling ved Molde sykehus. De hadde på den tida store bemanningsproblemer, så der ble det
mange utfordringer å takle for en fersk doktor, husker Håkon.
Sin første stilling etter turnus- og siviltjeneste søkte han i Eidsvoll:
- Både kona mi og etternavnet mitt kommer fra Feiring i Eidsvoll.
Håkon trivdes godt som kommunelege II i Eidsvoll kommune.
- Det var mye å sette seg inn i for en fersk lege, og mange ulike oppgaver
og utfordringer, deriblant de som hadde med sykehjemmene å gjøre.
Her fikk han også sin spesialitet i allmennmedisin. Etter sju år i stillingen
tok han permisjon for å være hjemme med sin yngste datter et år.
- Deretter jobbet jeg i fem år ved legesenteret på Kapp i Østre Toten. Det
var en godt organisert og fin kommune å jobbe i. Her hadde jeg også en
bistilling som sykehjemslege.
Forlot landlig idyll
Familien bodde i disse årene på et lite småbruk i Feiring. Det var mye arbeid
med å pusset opp stedet, men det ble til en landlig idyll, med katt, kaniner
og høner på tunet og skauen rett utenfor døra.
- Vi var
