Fagforbundets ledelse må nå overbevise medlemmene om at forslaget til endringer i tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor lønner seg, sier Steinar Fuglevaag i Fagforbundet. (Foto Ulf Peter Hellstrøm)
Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag i LOs største særforbund Fagforbundet, regnes som en av pensjonsekspertene. Han har vært en av Fagforbundets representanter i de intense forhandlingene som førte til at organisasjonene nå foreslår en ny ordning for tjenestepensjonene i offentlig sektor.
Fagforbundet organiserer både renholdere og rådmenn. Svært mange av medlemmene jobber i barnehager og i pleie- og omsorgsyrker, men også andre yrkesgrupper er med i medlemsoversiktene.
Alle får sitt
- Vi forsøker nå å fortelle våre medlemmer at alle får noe ut av denne avtalen om en ny pensjonsordning i offentlig sektor. Det er jo derfor Fagforbundet til slutt faktisk bestemte seg for å støtte avtalen om en ny ordning. Ellers hadde Fagforbundets ledelse rett og slett ikke inngått avtalen, sier Fuglevaag.
Han tilføyer at avtalen selvsagt skal legges fram for forbundets 360.000 medlemmer i en uravstemning. - Blir det vanskelig å selge inn denne historiske pensjonsavtalen til medlemmer som i alle år har vært vant til at man jobber til 67 år, og får 66 prosent av sluttlønnen i pensjon? - Vi har jo i mange år bidratt til å rette mye fokus på selve tryggheten i bruttoordningen. Det er ingen tvil om det. Det finnes fortsatt en god del årskull som er skjermet mot pensjonsendringene som kommer, både de som er født så sent som i 1958 og egentlig helt til og med 1962. Men så kommer endringene for yngre årskull der man må glemme de gamle, etablerte sannhetene. Og det blir en utfordring, både for dem det gjelder og for de blant oss som skal hjelpe våre medlemmer til å forstå dette godt, sier Fuglevaag.
Historisk avtale
Tautrekningen mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner ved inngangen til 2018 endte med et gjennombrudd. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie kunne i begynnelsen av mars presentere forslaget til ny tjenestepensjonsordning i stat og kommune og for blant annet Spekter, altså blant annet de store helseforetakene.
Avtalen er allerede omtalt som historisk av flere eksperter. Den nye ordningen innebærer at den såkalte påslagsmodellen får gjennomslag også i offentlig sektor. Det vil lønne seg for arbeidstakere i framtiden å jobbe lenger, slik at den årlige pensjonen blir høyere. - Men hele pakken skal jo legges fram for våre medlemmer i en uravstemning, sier Fuglevaag.
Jevn og lang inntekt
LOs største forbund har mange medlemmer som i framtiden kommer godt ut av den nye ordningen for tjenestepensjon i offentlig sektor. I Fagforbundet finnes mange arbeidstakere som kommer tidlig inn i yrkeslivet, og som gjennom yrkeskarrieren har en jevn arbeidsinntekt gjennom hele karrieren. Det er positive faktorer som bidrar i positiv retning i det nye pensjonssystemet.
Fuglevaag understreker at den nye, offentlige tjenestepensjonen blir bedre enn de aller fleste ordninger som er i privat sektor. Opptjeningen på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget er på nivå med det beste som finnes i privat sektor. Nesten en tredjedel av arbeidstakerne i privat sektor har dessuten bare den minimale satsen på 2 prosent som er fastlagt i loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Og omtrent halvparten av de ansatte i privat sektor har fortsatt ingen AFP.
Fagforbundet har likevel utfordringer med oppslutningen i egne rekker. Det har vært aksjoner blant ansatte i stat og kommune for å forsvare bruttoordningen i offentlig sektor. Det kan bli opphetede debatter blant arbeidstakere i ukene som kommer.
- Vi forsøker å få formidlet til alle våre mange medlemmer at alle får noe ut av denne avtalen som vi nå ber om støtte til. Ellers hadde Fagforbundets ledelse ikke inngått avtalen, sier spesialrådgiver Fuglevaag.
Utfordringene
- Hva slags utfordringer står dere likevel overfor blant de egne medlemmene? - Vi må vise medlemmene at den framtidige tjenestepensjonsordningen gir medlemmene våre gode nivåer på pensjonene, samt muligheten til å kompensere for de almenne levealdersjusteringene i det norske pensjonssystemet. Når levealderen øker, må pensjonen deles på enda flere leveår. Pensjonen blir lavere per år. Og da må vi kunne jobbe lenger for likevel å komme opp i en akseptabel årlig pensjon, sier Fuglevaag. -Vi må derfor ha ordninger som både sikrer de unge en god, framtidig pensjon, samtidig som vi gjør overgangen smidig for de første årskullene med nytt system, tilføyer han.
Hensyn til de unge
Akkurat dette hovedpoenget er sentralt i den omleggingen av tjenestepensjonen i offentlig sektor som vi nå har vært med på. Men vi har altså fått en ordning som skaper forutsetninger for at selv våre yngre medlemmer i Fagforbundet kan komme godt ut av det pensjonsmessig, selv et godt stykke inn i fremtiden. Medlemmer født i 1993 kan faktisk få en pensjon på 66 prosent ved 67-68 år hele 40 år fram i tid. Nullpensjonsproblemet som vi har hatt i dagens bruttoordning forsvinner med omleggingen, sier Fuglevaag.
- Men alle arbeidstakere blir jo utsatt for den berømmelige levealdersjusteringen, altså at pensjonen må deles på flere forventede leveår og dermed blir lavere per år? - Ja, det er riktig. Og vi kommer ikke utenom at prinsippet for å kompensere for denne levealdersjusteringen jo er at man jobber lenger. Slik er det i dette systemet som vi alle har bygget opp, helt siden pensjonsreformen kom i 2011. Vi må derfor være helt åpne på at nivået på pensjon ved tidlig uttak blir lavt, både i ny modell og om vi hadde gått videre med dagens løsning, sier Fuglevaag.
Å være i jobb, er nøkkelen
- Verdien av å utsette uttaket av pensjon per år er større enn om du starter pensjonsuttaket, men samtidig jobber lenger. Slik er det. Men den nye ordningen sikrer ikke minst at våre unge medlemmer får en mulighet til å sikre seg en bra pensjon gjennom egen innsats ved å jobbe lenger. Denne muligheten var jo knapt nok til stede i den ordningen som nå etter alle solemerker å dømme blir avviklet etter en lengre overgangsperiode. Sentrale spørsmål for oss i Fagforbundet har vært: Finnes det alternativer for våre medlemmer? Og kunne vi fått noe bedre ved å vente lenger? Når svarene er nei, går vi inn for avtalen og legger det hele frem for våre medlemmer, sier Fuglevaag.
- Sentrale spørsmål for oss i Fagforbundet har vært: Finnes det alternativer for våre medlemmer? Og kunne vi fått noe bedre ved å vente lenger? Når svarene er nei, går vi inn for avtalen og legger det hele frem for våre medlemmer, sier Fuglevaag.
Extra-info:
Fakta
Endringene av offentlig tjenestepensjon:
Den nye offentlige tjenestepensjonen vil først gjelde fullt ut for yngre arbeidstakere som fortsatt skal jobbe i ganske mange år. I de første årskullene etter 1963 får man overgangsordninger fordi disse arbeidstakerne får opptjening både i det gamle og nye systemet.
Tjenestepensjonen blir en såkalt påslagsmodell. Den ligner på den nye folketrygden, som ble innført som en del av pensjonsreformen fra 2011. En viss prosent av din inntekt blir spart i en pensjonsbeholdning som vokser fra år til år. Alle år regnes med, mens den gamle ytelsesordningen har vært basert på dine beste opptjeningsår (maks 30 år).
Prinsippet om at alle år regnes med, bidrar til at de arbeidstakere som har en lang yrkeskarriere, kommer gunstig ut. Jobber du lenger, får du lengre opptjening, og dermed høyere pensjon.
Påslagmodellen i offentlig sektor blir fortsatt en livsvarig ytelse, og ikke en ekstra pensjon over 10 år, slik man kjenner fra innskuddsordninger i privat sektor. Dermed er ordningen gunstigere for kvinner, som jo lever lengre enn menn. Men også påslagmodellen er gjenstand for den almenne levealdersjusteringen, som alle norske arbeidstakere blir utsatt for: Jo lengre ditt årskull forventes å leve, jo lavere blir den årlige pensjonsutbetalingen fordi beholdningen må spres over flere år.
