AddToAny

Tunga rett i munnen; språket og vår forståelse

Tunga rett i munnen; språket og vår forståelse
Aksel Braanen Sterris rolle som doktorgradsstipendiat skaper en forventning om at han uttaler seg på bakgrunn av egen eller andres forskning. Når han velger å uttale seg om det vanskeligste spørsmålet av alle, å la leve og la dø, må han som forsker ha orden på det etiske og metodiske. Hvis han mener å vite bedre enn alle gravide kvinner hva som vil være det beste valget om det påvises avvik i
...genmaterialet hos fosteret, må han framlegge belegg for dette. Det gjør han ikke. Siden vi står igjen med synsing om et svært subjektivt tema, burde det vært en slik stemme tilstede i Dagsnytt 18-studio. Det er ikke sikkert Sterri kunne hatt den samtalen han la opp til med programlederen dersom en person som selv har Downs syndrom hadde deltatt. Utfra det han sier ville han ikke syntes det var en spennende samtale heller. For mange av oss som har sett innslaget, ville samtalen vært både spennende og mye viktigere hvis hun hadde deltatt. Dypest sett handler denne artikkelen om hvordan vi forstår funksjons- og utviklingshemming som fenomen og hvordan dette kommer til uttrykk gjennom språket vårt.

Vi kategoriserer hele tiden, bevisst og ubevisst. Kategoriene vi bruker fokuserer og forsterker sider og egenskaper ved det eller de vi kategoriserer. Ofte lager vi skarpere skiller enn det faktisk finnes grunnlag for. Betegnelsen, navnet eller begrepet vi tildeler kategorien kan være verdinøytralt i seg selv, men tilskrives ofte en positiv eller negativ betydning over tid. På sikt ikke bare avgrenser, men også begrenser disse kategoriene vår forståelse og i noen tilfeller mulighetene til livsutfoldelse for de som tilskrives kategoriene. De som ikke tilhører kategorien insisterer gjerne på å bruke dem, og etter hvert vil også mange av de som omfattes av kategorien selv også gjøre det. Umiddelbart tenker mange at de ville motsatt seg å bli kalt noe de ikke gjenkjenner ved seg selv, men prosessene som leder dit har mange mekanismer og stor kraft. Også profesjonene innen helse-, omsorgs- og sosialsektoren kan bidra sterkt i dette, både positivt og negativt. Alle faglige og omsorgspolitiske diskusjoner har et viktig bidrag og element ved seg, som dreier seg om å gjøre bevisst samspillet og prosessene som fremmer og hemmer individer, grupper og samfunn. Denne artikkelen retter seg særlig inn mot forskere og yrkesprofesjonene som inngår i tjenestene til personer med utviklingshemming for å skape bevissthet om språket og hvilken forståelse vi gir uttrykk for gjennom det.



Den vanskelige dobbeltheten; korrekt og kategoriserende

Få av oss greier å skrive eller snakke så plettfritt at vi ikke kommer i skade for å bryte med vedtatte normer, enten disse er allmene samfunnsnormer som ikke å peke på eller snakke nedlatende om noen, eller mer fagspesifikke normer om å motvirke stigmatisering og diskriminering. I reportasjen «Teskje-mammaen» av Vilde Alette Monrad-Krohn (2016) møter vi barnet som uten å være bundet av slike normer utbryter «Hvilken konstig! » til synet av en høygravid kortvokst Kjersti Horn. Horn forteller fra hendelsen og beskriver hvordan barnet blir irettesatt av sin mor, men avstår fra å møte blikket til Kjersti Horn. Kjersti på sin side møter blikket til den lille jenta og smiler til henne. Hun syns det er greit at jenta syns hun ser annerledes ut. Kjersti Horn reflekterer rundt det å bekjempe bruken av betegnelsen dverg om det å være kortvokst, og at det lett skaper problemer som i første omgang ikke var der.

På slutten av 1800-tallet beskrev Dr. John Langdon-Down (1866) et syndrom som først ble kalt mongolisme basert på et kjennetegn med epikantisk fold i øynene også kalt mongolsk fold. Den samme folden forekommer også ved andre syndrom, og man skiftet navn til Downs syndrom. Syndromet er forårsaket av mutasjon i trisomi 21, ved en økning fra to til tre kromosomer, og ved translokasjon og mosaikk. Downs syndrom sorterer under diagnosen utviklingshemming, som igjen kjennetegnes av kognitiv funksjonsnedsettelse, lokalisert til den kognitive delen av sentralnervesystemet, neo-cortex.

Personer med Downs syndrom blir utsatt for trakassering og kalles «mongo». En kan spørre hva
Les opprinnelig artikkel

Flere saker fra Fontene forskning

Johnsen disputerte 3.9.21 ved Universitetet i Bergen, Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL). Avhandlingen benytter resiliensteori som et overordnet teoretisk rammeverk i kombinasjon med Bronfenbrenners bioøkologiske teori og modell.
Fontene forskning 30.08.2022
Fernandes disputerte 24.9.21 på Göteborgs universitet, Institutionen för socialt arbete, og er ansatt på OsloMet - storbyuniversitetet.
Fontene forskning 30.08.2022
Buzungu disputerte ved OsloMet - storbyuniversitetet, Fakultet for samfunnsvitenskap, program Sosialt arbeid og sosialpolitikk. Avhandlingen handler om møter hvor sosialarbeidere og klienter mangler felles språk.
Fontene forskning 30.08.2022
Berg Titlestad disputerte 16.8.2021 ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) Fakultet for helse- og sosialvitskap.
Fontene forskning 30.08.2022
Chabra disputerte 15.6.2021 ved OsloMet - storbyuniversitetet, Fakultet for samfunnsvitenskap, program Sosialt arbeid og sosialpolitikk.
Fontene forskning 30.08.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt