Fysioterapeuten
30.01.2019
Hva som regnes som sikker viten og hvordan den skal frembringes diskuteres stadig innen fysioterapi. Mange av oss, også forskere, erfarer at bevegelse kan bety noe for å føle seg vel. Hva gjør vi når vitenskapen sier noe annet?
«Tro kan dere gjøre i kjerka - her skal dere vite». Statistikeren tordnet mot oss under opplæring i vitenskapelig metode. Det var på 1980-tallet og jeg var doktorgradsstipendiat ved Statens institutt for folkehelse, det som i dag kalles Folkehelseinstituttet.
Forholdet mellom tro og viten virket svært emosjonelt for statistikeren. Han trodde på en vitenskapelig metode og var helt bestemt på at tro ikke hørte hjemme i vitenskapen.
Han prentet inn i oss at sikker viten må være atskilt fra tro. Han vektla at sikker viten oppnås når utprøvingen av en intervensjon eller en medisin får fram en klar forskjell mellom grupper som har fått medisinen eller gjennomført intervensjonen og de som ikke har. Først når det er brakt på det rene at forskjellene som er identifisert mellom gruppene kan tilskrives intervensjonen eller medisinen, har forskningen oppnådd sikker kunnskap.
Ble ikke smartere av fysisk aktivitet
Slik tenkte også mange av forskerne i Active Smarter Kids (ASK) prosjektet1. Vi var ute etter å få sikker viten om effektene av fysisk aktivitet. Vi ønsket å teste om fysisk aktivitet hadde effekt på helse, kognisjon og læring hos 10 åringer (5. klassinger). Prosjektet ble gjennomført med en intervensjons- og en kontrollgruppe.
Vi håpet å vise at effektene av fysisk aktivitet var signifikant bedre for int
Gå til medietForholdet mellom tro og viten virket svært emosjonelt for statistikeren. Han trodde på en vitenskapelig metode og var helt bestemt på at tro ikke hørte hjemme i vitenskapen.
Han prentet inn i oss at sikker viten må være atskilt fra tro. Han vektla at sikker viten oppnås når utprøvingen av en intervensjon eller en medisin får fram en klar forskjell mellom grupper som har fått medisinen eller gjennomført intervensjonen og de som ikke har. Først når det er brakt på det rene at forskjellene som er identifisert mellom gruppene kan tilskrives intervensjonen eller medisinen, har forskningen oppnådd sikker kunnskap.
Ble ikke smartere av fysisk aktivitet
Slik tenkte også mange av forskerne i Active Smarter Kids (ASK) prosjektet1. Vi var ute etter å få sikker viten om effektene av fysisk aktivitet. Vi ønsket å teste om fysisk aktivitet hadde effekt på helse, kognisjon og læring hos 10 åringer (5. klassinger). Prosjektet ble gjennomført med en intervensjons- og en kontrollgruppe.
Vi håpet å vise at effektene av fysisk aktivitet var signifikant bedre for int
