Bok og bibliotek
27.05.2026
I Haugesund har biblioteksjef Siri Vikse regnet på folkebibliotekets verdi i kroner og øre.
Å synliggjøre verdien for beslutningstakere er avgjørende for å sikre bibliotekets fremtidige rolle, mener forskerne Ragnar Audunson og Henrik Jochumsen.
Men mye lar seg vanskelig måle.
VERDIEN AV ET BIBLIOTEK Harde stoler med skinnsete i mørkebrunt. En oppslagstavle med falmede informasjonsark. Mamma som hvisket at her var det ikke lov å løpe. For en tidsreisende fra 70- og 80-tallet, vant til at magien lå mellom bøkenes permer og ikke i rommet rundt dem, ville et bibliotek anno 2026 vært vanskelig å kjenne igjen.
Nyskapende arkitektur, gamingrom med topp utstyr, svære eksotiske potteplanter, gratis frøbank og duften av nybakt brød fra et matlagingskurs. Konserter, leksehjelp, språkkurs, debattverksteder, folkeverksted og barn som fryder seg med uhemmet utestemme. Bibliotekets metamorfose fra et sted for bøker til et sted for mennesker har neppe gått mange hus forbi.
Og det bibliotekansatte lenge har sett i praksis, bekreftes nå også i analyser og rapporter: Tredjested-rollen har dokumenterbar sosial effekt og betydelig samfunnsnytte. Likevel mener de som følger med i timen, at det fortsatt er altfor enkelt å kutte i bibliotekbudsjettene, og at vi er på overtid med å nå beslutningstakere med kunnskap, tall og gode argumenter.
Et bibliotek for en ny tid
Det er en forenkling å si at biblioteket før bare handlet om bøker. Ragnar Audunson, professor i bibliotekvitenskap ved OsloMet, minner om at biblioteket alltid har hatt en bredere samfunnsrolle. Han er likevel imponert over bibliotekenes utvikling de siste tiårene.
På begynnelsen av 2000-tallet var det en utbredt forestilling at bibliotekene ville bli overflødige i en digital tidsalder. I dag ser vi det motsatte: Det bygges større og mer spektakulære bibliotek enn noen gang, og bibliotekene har utviklet seg til steder der folk ønsker å komme og oppholde seg, sier han.
Revisjonen av bibliotekloven i 2013 har vært en viktig årsak til bi
Gå til medietMen mye lar seg vanskelig måle.
VERDIEN AV ET BIBLIOTEK Harde stoler med skinnsete i mørkebrunt. En oppslagstavle med falmede informasjonsark. Mamma som hvisket at her var det ikke lov å løpe. For en tidsreisende fra 70- og 80-tallet, vant til at magien lå mellom bøkenes permer og ikke i rommet rundt dem, ville et bibliotek anno 2026 vært vanskelig å kjenne igjen.
Nyskapende arkitektur, gamingrom med topp utstyr, svære eksotiske potteplanter, gratis frøbank og duften av nybakt brød fra et matlagingskurs. Konserter, leksehjelp, språkkurs, debattverksteder, folkeverksted og barn som fryder seg med uhemmet utestemme. Bibliotekets metamorfose fra et sted for bøker til et sted for mennesker har neppe gått mange hus forbi.
Og det bibliotekansatte lenge har sett i praksis, bekreftes nå også i analyser og rapporter: Tredjested-rollen har dokumenterbar sosial effekt og betydelig samfunnsnytte. Likevel mener de som følger med i timen, at det fortsatt er altfor enkelt å kutte i bibliotekbudsjettene, og at vi er på overtid med å nå beslutningstakere med kunnskap, tall og gode argumenter.
Et bibliotek for en ny tid
Det er en forenkling å si at biblioteket før bare handlet om bøker. Ragnar Audunson, professor i bibliotekvitenskap ved OsloMet, minner om at biblioteket alltid har hatt en bredere samfunnsrolle. Han er likevel imponert over bibliotekenes utvikling de siste tiårene.
På begynnelsen av 2000-tallet var det en utbredt forestilling at bibliotekene ville bli overflødige i en digital tidsalder. I dag ser vi det motsatte: Det bygges større og mer spektakulære bibliotek enn noen gang, og bibliotekene har utviklet seg til steder der folk ønsker å komme og oppholde seg, sier han.
Revisjonen av bibliotekloven i 2013 har vært en viktig årsak til bi
