Panorama Nyheter
07.09.2018
Da Berekech Leule (23) ble født, fikk etiopiske kvinner nesten åtte barn i snitt. Selv vil hun ha fire. Tenker flere slik, kan de være med å løfte Etiopia ut av fattigdom. Av Martin Skjæraasen (tekst og foto)
Hun står i skranken i den lille butikken sin, i en liten landsby et kvarters kjøretur fra byen Shire i Nord-Etiopia. Utenfor har det samlet seg en gjeng søtsugne unger med skolebøker under armen. Barna virker mer opptatt av snopet bak disken til Leule enn å rekke første time.
En av dem skal uansett ikke på skolen. Sønnen til Leule vingler rundt på plassen. Han er hennes førstefødte, ett år gammel. Morens plan er å gi ham tre søsken. Men det er bedre å vente med nestemann til Amanual er litt eldre, og omsetningen i butikken er stor nok til at alle kan få en sunn oppvekst og god skolegang, forklarer hun.
Derfor har hun gjort noe stadig flere etiopiske kvinner gjør. I armen har hun fått operert inn en p-stav for å gi familien en bedre fremtid. Myndighetene håper at slike prevensjonstiltak vil gi Etiopia en bedre fremtid også.
Millioner sterilisert
Da Berekech Leule ble født, bodde det omtrent 60 millioner mennesker i Etiopia. Landet lå i ruiner etter en blodig borgerkrig og var blant verdens aller fattigste stater. Drøyt halvparten levde i dyp fattigdom. En gjennomsnittsfamilie besto av åtte barn, halve befolkningen var under 15 år, og innbyggertallet vokste rundt 3,5 prosent i året. Med en slik vekst ville folketallet dobles hvert tjuende år.
Daværende statsminister Tamirat Layne var bekymret over utviklingen. Jakt på ved og byggematerialer førte til avskoging. Jorden ble utarmet. Barn var underernært. Det var for få jobber. «Den høye fødselsraten forsterker underutviklingen som preger det etiopiske samfunnet», lød problembeskrivelsen i den nye befolkningsstrategien Layne signerte i 1993.
For å få ned fødselstallene vedtok myndighetene å rulle ut et nasjonalt familieplanleggingsprogram. Slike kampanjer hadde fått æren for at mange land i Asia og Latin-Amerika hadde klart å løfte befolkningen ut av fattigdom fra 1960-tallet og utover.
Der hadde vaksiner og bedre levekår ført til at flere barn vokste opp, folk ble eldre og befolkningen økte. Landene hadde investert tungt i helse, utdanning og næringsliv, og iverksatte store familieplanleggingskampanjer for å redusere befolkningsveksten.
Men mange av disse programmene var svært kontroversielle. I Kina ble det forbudt å få mer enn ett barn, og i India ble millioner av innbyggere sterilisert. Mange mente at denne typen befolkningskontroll umulig kunne rettferdiggjøres.
Derfor ble deltakerne på FNs befolkningskonferanse i Kairo i 1994 enige om at familieplanlegging ikke skulle handle om økonomisk vekst, men enkeltmenneskers ve og vel.
Kvinner skulle selv få velge om de skulle ha barn, når de skulle ha barn og hvor mange barn de ville ha.
Men noen land mente at det var mulig å kombinere målsetningene, deriblant Etiopia.
Farlige fødsler
- Vi så ingen motsetning mellom det å redusere fødselstallene og det å ivareta kvinners helse, forteller Assefa Hailemariam, som er professor på Senter for befolkningsstudier ved Addis Ababa University.
Hailemariam var med å utarbeide befolkningspolitikken etiopiske myndigheter vedtok i 1993. Målet var å redusere barne- og mødredødeligheten, gi kvinner bedre tilgang til utdanning og arbeidsmarkedet og øke bruken av prevensjonsmidler.
Dessuten skulle fødselsraten ned til fire barn per kvinne, selv om slike tallfestede mål hadde fått kritikk under Kairo-konferansen året før. Tanken var at prevensjonsbruk og lavere fødselstall ville komme både individet og kollektivet til gode.
Mange fødsler med kort tid imellom, kan være skadelig. Risikoen for farlige aborter, fødselskomplikasjoner, nedsunken livmor og underernæring øker. Dessuten er mange munner dyre å mette for en fattig familie, forklarer Hailemariam, særlig i et la
Gå til medietEn av dem skal uansett ikke på skolen. Sønnen til Leule vingler rundt på plassen. Han er hennes førstefødte, ett år gammel. Morens plan er å gi ham tre søsken. Men det er bedre å vente med nestemann til Amanual er litt eldre, og omsetningen i butikken er stor nok til at alle kan få en sunn oppvekst og god skolegang, forklarer hun.
Derfor har hun gjort noe stadig flere etiopiske kvinner gjør. I armen har hun fått operert inn en p-stav for å gi familien en bedre fremtid. Myndighetene håper at slike prevensjonstiltak vil gi Etiopia en bedre fremtid også.
Millioner sterilisert
Da Berekech Leule ble født, bodde det omtrent 60 millioner mennesker i Etiopia. Landet lå i ruiner etter en blodig borgerkrig og var blant verdens aller fattigste stater. Drøyt halvparten levde i dyp fattigdom. En gjennomsnittsfamilie besto av åtte barn, halve befolkningen var under 15 år, og innbyggertallet vokste rundt 3,5 prosent i året. Med en slik vekst ville folketallet dobles hvert tjuende år.
Daværende statsminister Tamirat Layne var bekymret over utviklingen. Jakt på ved og byggematerialer førte til avskoging. Jorden ble utarmet. Barn var underernært. Det var for få jobber. «Den høye fødselsraten forsterker underutviklingen som preger det etiopiske samfunnet», lød problembeskrivelsen i den nye befolkningsstrategien Layne signerte i 1993.
For å få ned fødselstallene vedtok myndighetene å rulle ut et nasjonalt familieplanleggingsprogram. Slike kampanjer hadde fått æren for at mange land i Asia og Latin-Amerika hadde klart å løfte befolkningen ut av fattigdom fra 1960-tallet og utover.
Der hadde vaksiner og bedre levekår ført til at flere barn vokste opp, folk ble eldre og befolkningen økte. Landene hadde investert tungt i helse, utdanning og næringsliv, og iverksatte store familieplanleggingskampanjer for å redusere befolkningsveksten.
Men mange av disse programmene var svært kontroversielle. I Kina ble det forbudt å få mer enn ett barn, og i India ble millioner av innbyggere sterilisert. Mange mente at denne typen befolkningskontroll umulig kunne rettferdiggjøres.
Derfor ble deltakerne på FNs befolkningskonferanse i Kairo i 1994 enige om at familieplanlegging ikke skulle handle om økonomisk vekst, men enkeltmenneskers ve og vel.
Kvinner skulle selv få velge om de skulle ha barn, når de skulle ha barn og hvor mange barn de ville ha.
Men noen land mente at det var mulig å kombinere målsetningene, deriblant Etiopia.
Farlige fødsler
- Vi så ingen motsetning mellom det å redusere fødselstallene og det å ivareta kvinners helse, forteller Assefa Hailemariam, som er professor på Senter for befolkningsstudier ved Addis Ababa University.
Hailemariam var med å utarbeide befolkningspolitikken etiopiske myndigheter vedtok i 1993. Målet var å redusere barne- og mødredødeligheten, gi kvinner bedre tilgang til utdanning og arbeidsmarkedet og øke bruken av prevensjonsmidler.
Dessuten skulle fødselsraten ned til fire barn per kvinne, selv om slike tallfestede mål hadde fått kritikk under Kairo-konferansen året før. Tanken var at prevensjonsbruk og lavere fødselstall ville komme både individet og kollektivet til gode.
Mange fødsler med kort tid imellom, kan være skadelig. Risikoen for farlige aborter, fødselskomplikasjoner, nedsunken livmor og underernæring øker. Dessuten er mange munner dyre å mette for en fattig familie, forklarer Hailemariam, særlig i et la
