BUSKAP
02.05.2016
Auken i andel leiejord fortsetter og transportkostnadene kan gjøre store utslag i de totale grovfôrkostnadene.
Strukturutviklinga i landbruket går raskt. I 2002 produserte den gjennomsnittlige melkebonden 85 tonn melk, i 2012 170 tonn, det vil si ei dobling på 10 år. Auke i produksjon krever auke i tilgang på dyrkaareal.
Prosjekt i Namdal I Norsk Landbruksrådgiving Namdal har vi i prosjektet «Aktive bønder - framtidas leilendinger? » gått inn i en del problemstillinger omkring dette og sett litt på noen konsekvenser. Vi har i prosjektet jobba med fire namdalskommuner: Grong, Overhalla (innlandskommuner) samt Nærøy og Vikna (kystkommuner). Utvikling i leiejordandel i disse kommunene varierer en god del. Overhalla hadde 12 prosent leiejord i 1989 og 32 prosent i 2010, Vikna hadde 34 prosent i 1989 og 41 prosent i 2010.
Intervju av utleiere For å finne ut litt mer om leieforholdene, har vi intervjuet vel 180 utleiere av dyrkajord i disse kommunene. De har blant annet svart på om det er aktuelt for dem å selge jorda, og relativt få (12 prosent) sier at dette kan være aktuelt. Det er derfor grunn til å anta at auken i andel leiejord vil fortsette, og det er vel liten grunn til å anta at tempoet blir mindre.
Måling av kjøreavstander I prosjektet har vi tatt for oss alle gårdene i disse kommunene som driver aktivt og målt avstanden mellom driftssenteret og alle skiftene som drives, både egen og leid jord. Gjennomsnittlig kjøreavstand fra driftssenteret på gården til leiejorda varierer mellom ca. 3 km i Overhalla til vel 4 km i Grong, men også til egen jord kjøres det; gjennomsnittlig 0,8 km i Overhalla og 1,5 km på Vikna. De lengste kjøreavstandene vi har funnet er vel 40 km til leiejord, men også 20 km til egen jord. Disse avstandene er ei utfordring først og fremst i grovfôrproduksjon. Her skal avlinga transporteres fra jord til fjøs, og gjødsel skal kjøres andre vegen. Bå
Gå til medietProsjekt i Namdal I Norsk Landbruksrådgiving Namdal har vi i prosjektet «Aktive bønder - framtidas leilendinger? » gått inn i en del problemstillinger omkring dette og sett litt på noen konsekvenser. Vi har i prosjektet jobba med fire namdalskommuner: Grong, Overhalla (innlandskommuner) samt Nærøy og Vikna (kystkommuner). Utvikling i leiejordandel i disse kommunene varierer en god del. Overhalla hadde 12 prosent leiejord i 1989 og 32 prosent i 2010, Vikna hadde 34 prosent i 1989 og 41 prosent i 2010.
Intervju av utleiere For å finne ut litt mer om leieforholdene, har vi intervjuet vel 180 utleiere av dyrkajord i disse kommunene. De har blant annet svart på om det er aktuelt for dem å selge jorda, og relativt få (12 prosent) sier at dette kan være aktuelt. Det er derfor grunn til å anta at auken i andel leiejord vil fortsette, og det er vel liten grunn til å anta at tempoet blir mindre.
Måling av kjøreavstander I prosjektet har vi tatt for oss alle gårdene i disse kommunene som driver aktivt og målt avstanden mellom driftssenteret og alle skiftene som drives, både egen og leid jord. Gjennomsnittlig kjøreavstand fra driftssenteret på gården til leiejorda varierer mellom ca. 3 km i Overhalla til vel 4 km i Grong, men også til egen jord kjøres det; gjennomsnittlig 0,8 km i Overhalla og 1,5 km på Vikna. De lengste kjøreavstandene vi har funnet er vel 40 km til leiejord, men også 20 km til egen jord. Disse avstandene er ei utfordring først og fremst i grovfôrproduksjon. Her skal avlinga transporteres fra jord til fjøs, og gjødsel skal kjøres andre vegen. Bå
